Kamp om vakker prioritert art
På Jæren rustet bønder og politikere til kamp etter at Regjeringen utpekte vadefuglen svarthalespove som prioritert art etter naturmangfoldloven. De gikk ikke med på å la gressengene der fuglen hekker stå i fred til ungene er på vingene.
I april ankommer svarthalespovene Jæren fra overvintringen i Syden, på jakt etter frodige gressenger, som det er rikelig av her. Du kan skille dem fra andre spover ved det svarte båndet ytterst på stjerten, brede hvite bånd på vingene og lange utstrakte bein som stikker ut bak stjerten. Svarthalespovas spillflukt, med elegant luftakrobatikk og høye rop, er sikre kjennetegn for de vakre fuglene med det kobberrøde brystet. De ser etter gressenger hvor de kan slå seg ned og hekke, gressenger som jærbøndene bruker til å produsere dyrefor.
Varslet bøter
Våren 2012 meldte Fylkesmannen i Rogaland at de ville registrere hekkeplasser og gi grunneierne pålegg om å verne fuglenes funksjonsområde fra 15. april til 15. juli, i tråd med de nye reglene i naturmangfoldloven. Hvis bøndene likevel slo gress i fredningsperioden, ville det få konsekevnser.
– Hvis bøndene ikke respekterer påleggene, vil vi gi bøter, sa Anders T. Braa ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Rogaland til bladet Natur & miljø i mars 2012.
I slutten av mai samme år fikk bøndene kontrabeskjed. 29 bønder ble gitt dispensasjon til å slå gresset uten at de hadde søkt, til tross for at det trolig ville ta livet av alle fugleungene. Årsaken var at regelverket for erstatninger i slike saker ikke var vedtatt ennå. Det ble ikke angitt noe tidspunkt for når ordningen ville komme på plass, men det ble gjort klart at dispensasjonen var midlertidig.
Gikk til kamp mot vadefuglen
Etter at Regjeringen utpekte svarthalespova som prioritert art, fikk de utrydningstruede fuglene en egen aksjonsgruppe mot seg. Bønder, lokale politikere og Rogaland Bondelag gikk til kamp for å få Regjeringen til å trekke prioriteringen tilbake.
– Slik jeg ser det burde ikke svarthalespoven vært på rødlisten. Den burde vært svartelistet. Det hjelper lite om bønder får økonomisk kompensasjon for det tapte fôret. De kan ikke fore kyrne sine med penger, sa Asbjørn Aanestad på et møte i hovedutvalget i Klepp kommune i mars 2012, ifølge Stavanger Aftenblad. Hovedutvalget ba ordføreren ta initiativ til et møte med Miljøverndepartementet. Målet er å få forskriften, som utpeker fuglen som prioritert, fjernet.
Sterk truet
For svarthalespovene i Norge kan forskriften være redningen. Vadefuglen står som sterkt truet på rødlisten og er særlig utsatt for moderniseringen i jordbruket. Etter at ungene klekkes ut i slutten av mai, springer de rundt i engene. Bøndene tar gjerne førsteslåtten i begynnelsen av juni. Da blir det ingen nye svarthalespover der slåmaskin og tresker kjører. Bortsett fra i 2010, har det jevnt over vært dårlig hekkeresultat for de 20-30 parene som hekker på Jæren, ifølge Fylkesmannens i Rogaland.
Svarthalespova ble utpekt som prioritert art i 2011 sammen med dverggås, insektene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge og plantene dragehode, honningblom og rød skogfrue.
– Viktig for mangfoldet
Naturvernforbundet i Rogaland er skuffet over bøndenes innstilling og ønsker prioriteringen av arter velkommen.
– Vi synes det er trist at forståelsen for biologisk mangfold er så dårlig. Nå har vi endelig fått naturmangfoldloven, hvor prioriterte arter er et viktig virkemiddel i arbeidet for å redde det norske naturmangfoldet, sier Eirin Hivand Haneberg, leder i Naturvernforbundet i Rogaland.
Hun har forståelse for at bøndenes situasjon er presset på mange områder, men minner om at de i denne saken vil få utbetalt erstatning for å la gresset stå.
– Her er fellesskapet villig til å betale hva det koster. Da er forståelsen min litt mindre, sier Haneberg.
– Ikke gi etter for presset
Det finnes to underarter av svarthalespove i Norge. De som holder til på Jæren kom dit i 1969 og tilhører underarten som har sin hovedutbredelse i Nederland. Den andre underarten holder til lenger nord i landet, hvor man regner med at det er omtrent 30 par. Disse svarthalespovene har sitt kjerneområde på Island. Begge underarter regnes som sterkt truet i Norge. På den globale rødlisten står vadefuglen som nær truet. Svarthalespovene har gått tilbake i hele utbredelsesområdet sitt.
– Myndighetene må nå stå med rak rygg og ikke gi etter for presset fra bøndene. Vi er bundet av internasjonale avtaler og må ta vare på artene våre. Hvis ikke politikerne tør gjøre det, hvem skal da gjøre det, sier Haneberg.
Aktuelle paragrafer
Naturmangfoldloven (Lovdata)
- §§ 23 og 24 (prioriterte arter)
Artikkelen er basert på et oppslag i Natur & miljø 2-2012.