Småbruk med unike arter

På ei slåtteeng i utkanten av Raufoss er det funnet tre arter som er nye for vitenskapen. En plan om å bygge boliger på området ble stoppet av Miljøverndepartementet i 2012.

Slåttemark er en utvalgt naturtype av nasjonal interesse etter naturmangfoldloven. Enga i Plogveien 33 på Raufoss, kalt Vestbakken, er den siste resten av et lite småbruk. Området ligger i et villastrøk i utkanten av Raufoss. Ved registreringer i 1998, 2000 og 2010-11 er det funnet tre eller fire arter som antakelig er nye for vitenskapen, i tillegg til 24 rødlistearter. Kommunestyret i Vestre Toten mente imidlertid at tomta kunne bebygges med rekkehus og tomannsboliger. Naturvernforbundet Gjøvik Toten Land klaget, sammen med Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA), saken inn for Fylkesmannen. Miljøverndepartementet kom i 2012 frem til at bygging av boliger må vike for hensynet til slåttemarka. 

Artsfunn holdt "hemmelig" av kommunen
Så langt tilbake som i 2000 fikk Vestre Toten kommune støtte til å kartlegge det biologiske mangfoldet i kommunen. Det ble spesielt funnet mange sjeldne arter på kalkrike slåttemarker, en naturtype som er sjelden ellers i Norden. For hver enkelt lokalitet ble det gitt en anbefaling om hvordan områdene burde skjøttes for å ta vare på naturverdiene. Disse ble imidlertid ikke sendt ut til grunneierne, eller kommunisert på noen annen måte.

Da det ble varslet om oppstart for reguleringsendring for området i 2009, reagerte flere naboer, blant annet Gjermund Steen. De kom på naturregistreringene som hadde blitt gjort ni år tidligere, men som ingen hadde hørt noe mer om senere. Naboene stilte spørsmål om registreringene, men fikk ikke noe svar fra kommunen på et halvt år, ifølge Steen.

Naturinteresserte naboer fremskaffet miljøinformasjonen om artsfunn i utbyggingsområdet
- Men etter å ha mast, og troppet opp på saksbehandlers kontor, fikk jeg utskrift av artsregistreringene som lå i datasystemet, og navn på de som hadde registrert. Opplysningene fikk jeg først etter at saksbehandleren hadde ringt "Per", prosjektlederen i utbyggingsfirmaet som hadde kjøpt tomta, for å spørre om det var greit at jeg fikk dem, forteller Steen.

Kommunen leste artsregistreringene fra 2000 på en annen måte enn naboene til tomta. Ifølge kommunen hadde Vestre Toten mange "bedre egnede" slåttemarker, og viste til en rangering av truede beitemarksopper, der området kun kom på en 18. plass i kommunen.

- Men da jeg senere reiste rundt for å se på de topprangerte slåttemarkene i kommunens notat, viste det seg at de fleste var plen, sier Steen.

Steen, eller de andre naboene som hadde innvendinger mot utbyggingen, fikk ikke vite noe om notatet med det første. Fredag før fellesferien dumpet det imidlertid ned i postkassa sammen med alle dokumentene i plansaken, som ble lagt ut til høring med fem ukers frist, midt i ferien.

- Etter at vi klaget ble fristen utvidet til seks uker, sier Steen.

Fylkesmannen ble invitert til å levere uttalelse samtidig. De hadde tidligere vist til registreringene gjort i 2000, og ønsket en ny kartlegging av lokaliteten. Men etter å ha fått kommunens notat, der området ble beskrevet som gjengrodd, og kommunen uten videre registreringer skrev at området var nedgradert fra prioritet A til "B eller lavere", frafalt Fylkesmannen kravet om registreringer.

Det hele kulminerte med, som Steen skriver i sitt notat om saken, "fortvilte naboer til enga som sto der midt i ferien, uten særlig peiling på sopp eller naturmangfoldloven, som skulle prøve å tilbakevise opplysningene i notatet som de skjønte var feil".

Etter klagerunde ble utbyggingsplanen stoppet

Men de fikk hjelp. Naturvernforbundet engasjerte seg i saken, og skrev en høringsuttalelse som kritiserte saksbehandlingen. SABIMA engasjerte seg også, etter å ha blitt varslet av lederen i Hexeringen soppforening. Det ble gjort registreringer både av sopp og botanikk. Biologforeningen engasjerte seg også, og Tove H. Dahl og Kåre Homble derfra fikk artsbestemt flere av de mer spesielle funnene.

Resultatet ble, på ei tomt som ikke måler mer enn 4,25 mål:

- Tre eller fire arter som sannsynligvis er nye for vitenskapen
- En art som ikke er registrert i Norge før
- En art med bare ett sikkert funn i Norge før
- En art med bare fire sikre funn i Norge
- Seks arter som ikke har andre registrerte forekomster i Oppland
- 15 rødlistearter totalt, men flere av de sjeldneste artene er ikke vurdert for rødlista

 Oppsummering av erfaringer:

* Hvis kommunene sier de har vurdert et forhold i lys av naturmangfoldloven, og siterer de riktige paragrafene, vil de kunne prøve å gjøre som de vil likevel.

* Å klage og anke inn saker kan hjelpe! 

Status for saken

Avgjort av Miljøverndepartementet, utbygging stoppet.

Slåtteenga har fortsatt status A-svært viktig i Naturbase.