Fikk miljøgiftinformasjon fra bedrifter og Klif

Basert på en rekke vellykkete miljøinformasjonskrav kunne Naturvernforbundet i 2004 for første gang avdekke hvilke norske bedrifter som brukte og solgte verstingmiljøgifter.

Fotograf: Den Store Giftjakta, Naturvernforbundet Stadig nye miljøgifter blir oppdaget i norsk natur, men det har vært en godt bevart hemmelighet hvem som bruker og selger de farligste miljøgiftene i Norge. Bedriftsnavn har vært maskert og anonymisert i Klif sine offentlige miljøgiftrapporter og materialstrømsanalyser, og bedriftene selv har ikke informert på nettsider eller i årsrapporter at de håndterer farlige miljøgifter.

Da den nye miljøinformasjonsloven kom i 2003 satte Norges Naturvernforbund seg fore å gjøre slutt på hemmelighets-kremmeriet, og eksponere miljøgiftbedriftene for offentlighetenes kritiske søkelys. Den nye miljøinformasjonsloven gjorde enhver istand til å kartlegge farlige miljøgifter i norsk produksjon. – Snart etter den nye miljøinformasjonsoven kom ba vi Klif , dengang SFT, oppgi navnene på de bedriftene de før hadde anonymisert i sine rapporter, og så gikk vi direkte på disse bedriftene med et velykket informasjonskrav, forteller miljøgiftrådgiver Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.

Hentet støtte i juridisk betenkning fra advokatfirma

-Miljøinformasjonsloven har noen viktige passasjer som slår inn for fullt når det gjelder innsyn i bedrifters bruk av miljøgifter. Det står nemlig at informasjon om produkter eller prosesser som kan gi alvorlig miljøskade ALLTID skal utleveres, sier Schulze.

-Vi fikk advokatfirmaet Grette til å se nærmere på dette, og de fant at alle miljøgifter som i Norge er på den såkalte ”prioritetslisten” (ekstern lenke http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Kjemikalielister/Prioritetslisten/) til myndighetene, for eksempel PCB eller PFOS, ganske automatisk oppfyller dette kriteriet. For farlige miljøgifter kan bedrifter og myndigheter derfor i liten grad påberope seg for eksempel konkurransehensyn eller andre konfidensialitetsgrunner.

Miljøinformasjonsloven ga viktig innsyn

- Over 30 norske bruker- eller salgsbedrifter for de tre nevnte miljøgiftgruppene ble avdekket i vår lille innsynsaksjon (intern lenke til dokument Motgift, se vedlagt). Overraskende mange av miljøgiftbedriftene valgte å være åpne og utleverte fullstendig oversikt over sin omgang med miljøgiftene. Tradisjonstunge kjemikaliebedrifter som Wilhelm Willumsen og Dynea skal ha ros for å ha stått frem med ny, følsom informasjon om sitt miljøgiftsalg, mener Schulze. -Men det var også noen unntak som viser begrensningene i enkle innsynskrav: Informasjon som fortsatt ble tilbakeholdt gjaldt spesielt navn på produkter, samt miljøgiftbruk som ligger mer enn et par år tilbake i tid. For eksempel oppga en malingprodusent (Hempel) at de bruker klorerte parafiner i tre malingprodukter, men de ville ikke si hvilke. Mange av kjemikalie-leverandørene (Clariant, BASF, Wilh.Willumsen, Univar, Sel-Trade, Bjørn Fredlund, Kraft) så seg ikke istand til, eller ville ikke, redegjøre for salg fra mer enn et par år tilbake. Dette er etter vår mening altfor dårlig i og med at tidligere solgte produkter nå ender som farlig avfall og bør spores opp via salgskjeden, sier Schulze.

-Skulle vi ha ettergått alle de bedriftene som ikke ga fullgode svar med nye henvendelser og klager til Klagenemnda for miljøinformasjon ville det blitt en svært omstendelig og ressurskrevende prosess. Vi har gjort dette i noen enkeltsaker, blant annet overfor Statoil i 2011, og det tok over et halvår og mange tilsvarsrunder før vi kom i nærheten av den informasjonen vi var ute etter. (se lenke til nemndsavgjørelse Statoil versus Naturvernforbundet).

-En hovederfaring er dermed at det er viktig å utforme innsynskravene etter miljøinformasjonsloven så presist og begrenset at de er lette å svare på for bedriftene, og samtidig gir minst mulig sjanse for klagerunder. Les mer om dette i Miljøinformasjonsveilederen.

Aktuelle paragrafer

Miljøinformasjonsloven

Kapittel 3. Miljøinformasjon hos offentlig organ
§ 12. Miljøinformasjon som alltid skal utleveres

Kapittel 4. Miljøinformasjon om virksomhet (driftsforhold mv.)