Nytt, bedre behandlingsregime for skogsbilveier og nydyrking.

I juni 2011 opphevet Fylkesmannen i Vest-Agder to kommunale vedtak i Suldal kommune om skogsveibygging langs Hamrabøvassdraget. Naturvernforbundet fikk dermed medhold i sine klager som var begrunnet med at tiltakene hadde liten økonomisk nytteverdi for søkerne og store negative effekter for opplevelsesverdier og naturkvaliteter langs vassdraget som er varig vernet. Store deler av veiplanene ligger i et av de siste større sammenhengende urørte fjellområdene i Rogaland.

Fotograf: Erik Thoring Den økende utbredelsen av skogsvegbygging inn i INON-områder og de siste intakte villmarksområdene i fylkene har bekymret Naturvernforbundet.

–Vi ser ofte at skogsbilveier snikanlegges for egentlig å betjene andre forhold som fremkomst til hytter, sier Erik Thoring i Naturvernforbundet i Rogaland. -Dette har vært mulig fordi lovverket er for vagt, og det har i tillegg vært utstrakt ulovlig vegbygging som gjerne blir tillgitt i lokal forvaltning. Det som skjer er ikke en rettsstat verdig.

Fylkeslandbruksstyrene tok lite hensyn til miljø
Da fylkeslandbruksstyrene i Norge ble bestemt nedlagt i 2009, ga det jubel i miljøleiren. De politikeroppnevnte fylkeslandbruksstyrene drev ifølge Naturvernforbundet en skjønnsutøvelse som nesten konsekvent gikk i favør av landbruksnæringens interesser både i veisaker og nydyrking. -Politikernes tolkning av miljøforskrifter i jord- og skogloven ble av mange oppfattet som et rettssikkerhetsproblem, forklarer Jan Thomas Odegard, dengang generalsekretær i Naturvernforbundet.

-Nydyrkingsforskriften som ble innført i 1997 skulle sikre at natur- og kulturlandskapet ble bedre ivaretatt. Det viste seg raskt å være en bløff.  I 2003 la fylkesmannen i Rogaland fram en evaluering av forskriften fra åtte store jordbrukskommuner i fylket. Undersøkelsen viste at 98 prosent av nydyrkingssøknadene ble godkjent og 2 prosent avslått. I halvparten av sakene var det dokumenterte konflikter med miljøverdier. Selv om avgjørelsesmyndigheten lå i den enkelte kommune, hadde klagere fra miljøsiden lite gjennomslag i klageorganet, fylkeslandbruksstyret.

Fylkesmennene har tatt over og gir reell klagerett for miljøinteressene
Fra og med 1.1 2010 overtok fylkesmennene som klageorgan både for landbruksveier og nydyrking. -Nå er det fylkesmannen som har det endelige ordet i byggesøknader etter veiforskriften. Det har resultert i en reell vurdering av veiforskriftens krav til økonomisk nytteverdi ved veibygging. Og det har ført til langt strengere krav til dokumentasjon av miljøverdier og konflikter med andre interesser, f.eks. friluftsliv og kulturminner. Det har vært som natt og dag for miljøsiden, forklarer Thoring i Naturvernforbundet Rogaland. Nå kan nydyrkingsvedtak i kommunene påklages til et organ som gjør en reell vurdering av miljøverdiene. Det har resultert i at en rekke nydyrkingssaker på Jæren  er avslått eller redusert som følge av klager fra miljøsiden. At nåløyet for nydyrking har blitt betydelig trangere har ifølge Thoring også mest sannsynlig ført til færre konfliktfylte søknader.

 På samme måte har miljøsiden fått større gjennomslag i saker som gjelder veiforskriften i skogloven. -I Rogaland var politikerne i det gamle fylkeslandbruksstyret av den oppfatning at grunneiere som ville bruke penger på å bygge skogsbilveier måtte få lov til det, sier Thoring. -At veiene hadde liten økonomisk nytteverdi for veibygger, mente politikerne var en privat sak. Natur- og frilufslivsinteressene ble i tillegg oversett, og klager på kommunale byggevedtak ble avvist. Sjøl fylkeslandbruksstyrenes saksbehandlere fortvilte over politikernes lemfeldige og skjønnsbaserte tolking av veiforskriften.

Naturvernforbundet råd om landbruksvei- og nydyrkingssaker
Søknader etter nydyrkingsforskriften og veiforskriften blir normalt ikke gjort kjent ved kunngjøringer. Det er heller ingen krav til kommunene at de skal varsle Naturvernforbundet eller andre interesseorganisasjoner. Men kommunene har meldeplikt til fylkesmannen. Det kan derfor være en god ide å be fylkesmannen om å oversende kommunale vedtak etter forskriftene om nydyrking og veibygging. Da har man tre ukers klagefrist. En eventuell klage på et kommunalt vedtak skal behandles av det kommunale organet. Dersom klagen blir avvist skal den videresendes til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

-Vær forberedt på at det kan komme flere runder med nye søknader på samme prosjekt, eller videre klager fra grunneier slik at sakene vil gå videre i byråkratiet lenge. Men da skal Naturvernforbundet i prinsippet være automatisk høringspart. Bruk gjerne lokale medlemmer for å følge med og varsle når noe skjer. Lokalkunnskapen er veldig viktig, understreker Erik Thoring, daglig leder i Naturvernforbundet i Rogaland.