Kragerøstrand tilbakeført etter anmeldelser

Tatt på fersken med ikke omsøkte terrengingrep på Kragerø-strand måtte sommergjesten etter anmeldelser og politietterforskning reparere skadene, betale rekordstor bot og oppgi planen om privat strand.

Fotograf: Jimmy Åsen, KV Landstedseieren som våren 2005 uten tillatelse skrellet vekk vegetasjon langs 100 meter strandsone i Kragerø, både på sin egen og statens eiendom, ble ilagt forelegg på 250 000 kroner. Det var Naturvernforbundet som først oppdaget og politianmeldte saken. Deretter fulgte flere anmeldelser på rekke og rad. Kragerø kommune krevde i tillegg området tilbakeført til opprinnelig stand.

Politiet i Telemark tok straks saken, og uttalte til NRK Telemark at den var alvorlig og graverende. Det lokale politiet fikk bistand av Økokrim i etterforskning og straffeutmåling.

Raserte strandskog og endevendte terrenget for ferdigplen

Inngrepet fant sted på en hundremeter naturlig strand i indre skjærgård, innrammet av store gamle trær og landemerket knausen Elefanten. Stranda har vært brukt som badeplass og utfartssted for lokalbefolkning og sommergjester. Det var uten søknad for å forberede eiendommen for salg utført hogst av over hundre trær, deriblant svært høye 150 år gamle furutrær, mange av dem i statens skjærgårdspark. Hytteeieren hadde så leid en lokal graveentreprenør til å flate ut hele terrenget, fjerne naturlig strandvegetasjon, rulle ut ferdigplen og pynte på stranda med tilkjørt skjellsand. 

– Dette er et av de styggeste og mest graverende inngrepene vi har sett i strandsonen, sa Naurvernforbundets leder Lars Haltbrekken. - Det har vært mye snakk om snikprivatisering, men i dette tilfellet snakker vi mer om strandadel som herjer fritt på naturens og allmennhetens bekostning. En passende straff ville være at området blir ekspropriert til almennyttige forhold og begjært gjenplantet, foreslo Naturvernforbundet.

Naturvernforbundets erfaringer med ulovlige strandsoneinngrep

Naturvernforbundet anslo at tiltakshaver fikk en vinning på flere millioner kroner ved påfølgende salg av den ulovlig opparbeidete eiendommen mes etterforskningen fortsatt pågikk. Så høyt ble forelegget ikke, men myndighetene krevde i tillegg rask tilbakeføring og reparasjon av terrenginngrepene, og holder stranda tilgjengelig for fri ferdsel. - Moralen i historien blir at strandsonen er en viktig naturverdi som skal forvaltes i fellesskap og at det lønner seg for grunneiere med virketrang å søke om tillatelse heller enn å forvente tilgivelse. Store kunstige strender og gressplener, gjerder og andre stengsler og inngrep i strandsonen er uønsket. Vi vil registrere og påtale slike ulovligheter langs hele kysten, kommenterte Naturvernforbundets daværende generalsekretær Tore Killingland.

Både Økokrim og Naturvernforbundet har de senere årene holdt et spesielt øye med entreprenører og byggeprosjekter i populære sommersteder som Kragerø. I 2010 gjennomført Økokrim en razzia hvor en rekke eiendommer ble saumfart og et titalls lovbrudd anmeldt, etterforsket og ilagt forelegg. Noen av sakene går fortsatt, og Økokrim har varslet kraftig opptrapping av straffereaksjoner. Naturmangfoldlovens regler om aktsomhetsplikt og reparasjon av ødeleggelse vil kunne få betydning.

Aktuelle paragrafer

Naturmangfoldloven (Lovdata)
- § 6. (generell aktsomhetsplikt)
- § 69. (retting og avbøtende tiltak)

Plan- og bygningsloven (Lovdata)
- § 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag
- §  § 20-1. Tiltak som krever søknad og tillatelse