Sensitiv hubro-kunnskap og avslaget for Haugshornet vindpark

NVE satte i 2008 ned foten for Statoil Hydro sine planer om 31 vindmøller i Haugshornet Vindpark, Sunnmøre, etter en samlet vurdering at ulempene for miljøet vil være større en de samfunnsmessige fordelene. Naturvernforbundet i Møre og Romsdal mener sensitiv kunnskap om en rekke hubropar i området som først ble avdekket i tilleggsutredning for prosjektet illustrerer viktige utfordringer for miljøvurderinger basert på beste tilgjengelige informasjon.

Utbygger Statoil anket vedtaket, og i 2012 ligger saken fortsatt uavklart hos Olje og Energidepartementet. N

Fotograf: Livar Ramvik

aturvernforbundet i Møre og Romsdal leverte for Haugshornet vindpark flere kritiske høringsuttalelser som sterkt frarådet hele prosjektet og fikk i dette medhold hos NVE.

Protesterte på trussel mot fugle- og friluftsliv
Naturvernforbundet sine innspill var basert på at konsekvensutredningen viste at konfliktgraden med biologisk mangfold var stor negativ konsekvens. Spesielt det verdifulle fuglelivet ville 

rammes, og det var i tillegg store friluftsverdier.  Naturvernforbundet reagerte også sterkt på at utbygger ikke viste noen vilje til å redusere konflikten med å tilpasse anlegget og redusere antall vindmøller, tvert imot økte Statoil antallet vindmøller i planen fra 26 til 31 gjennom planprosessen.

-Å sleppe ein elefant i eit glasmagasin går ikkje for å vere bra, og Statoil sin framferd i planlegginga av Haugshornet vindpark kan ikkje samanliknast med noko betre enn det, sier Øystein Folden, fylkessekretær av Naturvernforbundet i Møre og Romsdal som er glad for NVE sitt avslag.

Hvordan gjennomføre gode høringsrunder når viktig miljøinformasjon er hemmeligholdt?
Folden understreker at Haugshornet- vedtaket skjedde før  Naturmangfoldloven, og at nye saker dermed skal behandles etter nye regler på dette punktet. Her settes store krav til kunnskapsgrunnlag, føre-var, alternative lokaliseringer og vurdering av samla belastning. Forvaltninga har da en liten nøtt å knekke når mye informasjon om reir av hubro og rovfugl, samt andre truede arter, er så sensitiv at den generelt ikke kartfestes for å hindre faunakrim på disse objektene. –Hvis kommune, viltnemnd og utbygger er kjent med slike lokaliteter, men dette holdes hemmelig i saksfremlegg, hvordan kan da miljøinteressene komme med kunnskapsbaserte innspill om tilpasninger av anlegget i høringa? Og hvordan skal lokale  naturvernforeninger spille inn kunnskap om for eksempel hubroreir i en høring, dersom dette medfører risiko for at lokaliteter senere blir offentliggjort?

Folden oppfordrer miljøinteressene til å utvise nennsomhet kombinert med nødvendig skjønn. For eksempel oppfordrer han sterkt lokale foreninger til å dele nødvendig kunnskap på tvers slik at alle stiller på lik linje med kunnskapsgrunnlag for høringa. – Det har selvfølgelig liten nytte for en enkeltforening å sitte hardt på nøkkelinformasjon om for eksempel hubro i et planområde i redsel for reir-røvere, hvis det medfører at ingen andre klageparter kommenterer denne naturverdien og enden på visa skulle bli at hele området ødelegges. Sensitiv informasjon kan gis i vedlegg som kan unntas offentlighet, og vises til i runde vendinger i høringsdokumentet, slik at hoveddokumentet kan være offentlig.