Ikke all forurensning eller forsøpling er farlig

For at forurensning skal kunne utgjøre en risiko må den oftest forekomme i en farlig mengde i miljøet.

I forurensningssaker vil det alltid måtte utøves et skjønn på alvorlighetsgraden av forurensningen, basert på tilgjengelig kunnskap om utslippet og miljøet på stedet. Forurensning som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper rammes ikke av loven, ei heller såkalt alminnelig forurensning eller forurensning fra transportmidler (som dekkes av andre lover for hver transportform samt produktkontrolloven).

Naturmangfoldlovens med sitt formål om å beskytte naturmangfoldet og naturens produksjonsevne, og Kommunehelselovens formål om å beskytte innbyggernes helse og velferd virke sammen med Forurensningsloven og sette rammene for hva slags forurensning og forsøpling som er tillatt og ikke. Klif har i forurensningsforskrift og veiledninger angitt en rekke grenseverdier, for blant annet støy, og for uakseptabelt innhold av miljøgifter og kjemisk forurensning i vann, luft, sjøbunn og utslipp, og slike grenseverdier brukes også aktivt i enkelttillatelser. Klif har også gitt forskrifter om behandling av ulike avfallstyper, f.eks utrangerte elektriske og elektroniske produkter, bygge- og rivningsavfall og farlig avfall. I avfallsforskriften er det gitt en opplisting av farlige stoffer og konsentrasjoner av disse i avfall som vil medføre at avfallet skal behandles som farlig etter særskilte regler.

Ifølge forurensningsloven er det ikke lov å tynne ut giftinnhold i avfall eller forurensning ved innblanding av rent stoff med tanke på å komme under grenseverdiene.