Forvaltningsloven

Når en kommune eller et annet forvaltningsorgan gjør vedtak som påvirket naturen, kan du som miljøverner kreve veiledning og innsyn i viktige dokumenter.

Alle som utøver offentlig myndighet er bundet av forvaltningslovens regler for saksbehandling. Forvaltningsloven skal sikre at ulike samfunnsinteresser, som for eksempel at natur- og miljøkvaliteter blir ivaretatt.  De har plikt til å veilede partene i en sak, men også alle andre som er interessert i den, for å sikre at private parter og interesser skal kunne ivareta sine interesser overfor det offentlige. Dette betyr eksempelvis at et lokallag i Naturvernforbundet kan henvende seg til en kommune og be om veiledning i tilknytning til en kommunal plan som berører naturverninteresser. Skal du gjøre deg kjent med en sak eller vurdere å klage på den, eller bruke naturmangfoldloven for å sikre viktig natur, er det viktig at du kjenner forvaltningsloven. Her kan du lese om noen viktige saksbehandlingsregler i Forvaltningsloven.

Hva krever loven?
Stat og kommune må i følge forvaltningsloven informere om hvilke lover og regler som gjelder, hvordan saksbehandlingen foregår og hva private parter kan gjøre før og etter et vedtak. Loven sier at alle parter skal få innsyn i sakens dokumenter, og vedtakene skal være skriftlige og begrunnede. Når forvaltningen fatter enkeltvedtak har de plikt til først å skaffe seg forsvarlig kunnskapsgrunnlag (utredningsplikten). Det skal også være redegjort for hvilket faktisk og rettslig grunnlag vedtaket bygger på. Her er det verdt å merke seg at svært mange vedtak kan påklages til høyere instans. Les mer om saksbehandlingsreglene her (intern lenke til artikkelen som står nederst i denne artikkel).

Hvem gjelder loven for?
Forvaltningsloven gjelder for statlige, regionale, kommunale og lokale forvaltningsorganer og uavhengig av om de aktuelle beslutningene tas av folkevalgte politikere eller ansatte tjenestemenn. Hvordan de offentlige myndighetsorganene er organisert eller sammensatt, er ikke avgjørende for spørsmålet om forvaltningsloven gjelder, det avgjørende er om de utøver offentlig myndighet eller ikke. Dette kan være rene fagorganer uten egen politisk ledelse, slik som Direktoratet for Naturforvaltning, eller de kan være underlagt daglig politisk ledelse, men i det vesentlige være bemannet med byråkrater, som Miljøverndepartementet. Det kan også være organer som utelukkende består av politikere som utøver en avgrenset myndighet i et bestemt område, som eksempelvis de regionale rovviltnemndene eller et kommunalt oppnevnt fjellstyre. Loven gjelder likevel ikke for Stortinget eller organer spesielt opprettet av og for Stortinget, slik som Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen.

Hva gjelder loven for?
De viktigste saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder i tilknytning til såkalte enkeltvedtak. Begrepet ”enkeltvedtak” er definert i forvaltningsloven. Det er et vedtak som gjelder rettigheter eller forpliktelser for en eller flere bestemte personer. Avgjørelsen i en byggesøknad der tiltaket tillates på visse betingelser, er for eksempel et enkeltvedtak. Dette står i motsetning til ”forskrifter” som er bestemmelser som sier noe om rettigheter eller forpliktelser for en ubestemt krets av personer.

Det er viktig å være klar over at begrepet ”personer” i lovverket omfatter både ”fysiske” personer (person i daglig tale) ”juridiske” personer (alle typer sammenslutninger fra aksjeselskaper til interesseorganisasjoner). Naturvernforbundet er et eksempel på en juridisk person som forvaltningsloven gir rettigheter.

Selv om dette ikke uttrykkes eksplisitt styrer forvaltningsloven hver dag en mengde offentlige organers saksbehandling og deres forhold til miljøorganisasjoner og ande interesserte. For den som skal forholde seg til og kommunisere med offentlige organer er det viktig å være oppmerksom på at det kan stilles lovbestemte krav til hvordan saksbehandlingen skal foregå.