Miljøinformasjonsloven

I Norge har vi som samfunnsborgere god mulighet til innsyn og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser gjennom forvaltnings- og offentlighetslov, samt en rekke andre lover. Mange bedrifter har dessuten åpenhet om miljøforhold ved driften eller produkter fordi de har sett det lønner seg. Dersom det allikevel skulle være miljøinformasjon du føler ikke kommer tilstrekkelig frem i lyset, kan du med miljøinformasjonsloven i hånd rette henvendelser både til myndigheter eller bedrifter og har krav på et tydelig svar innen 2 måneder. Du kan for eksempel spørre om hvilke helse- eller miljøfarlige stoffer som finnes i et produkt, selv om det er produsert utenfor Norge, om hva som slipper ut i miljøet fra en produksjonsbedrift eller om viktige naturverdier som berøres av en plan eller tiltak. Får du ikke informasjon finnes en klagenemd som kan hjelpe deg å tvangsinndrive svar. 

For hjelp til å klage på helse- og miljøskadelige produkter - se veileder hos Norges- astma og allergiforbund

Noen prinsipper i loven er viktige å huske for en god miljøinformasjons-henvendelse:

• Jo mer vesentlig miljøtrussel du etterspør informasjon om, desto større rett har du på informasjonen. I noen situasjoner har den du spør overhodet ikke lov til å holde informasjon tilbake. Det gjelder ved akutt forurensning der det vil være viktig å sette iverk tiltak, ved ulovlige inngrep i eller ulovlige skader på miljøet, og ved helseskadelig forurensning eller forurensning som kan forårsake alvorlig skade på miljøet. Utslipp eller innhold av prioriterte miljøgifter (lenke:    ) er eksempel på informasjon som alltid skal utleveres.
• Spørsmål bør være mest mulig konkrete, lettforståelige og kunne besvares uten en stor arbeidsbyrde for den du spør, hvis ikke kan de avvises som urimelige. Uansett har den du spør plikt til å begrunne et slikt avslag, og du kan da i neste runde presisere og innsnevre dine spørsmål.
• Loven kan som regel ikke brukes til å kreve at det gjøres nye miljøundersøkelser, tas miljøprøver e.l. men dersom informasjonen allerede er tilgjengelig i en eller annen form har mottaker av henvendelsen plikt til å sammenstille informasjon slik at den besvarer dine spørsmål. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus fikk gjennom en dom i Høyesterett angående innsyn i skogeier Løvenskiold sine naturverdiregistreringer slått fast at informasjonen skal utleveres i en form som er anvendelig. I praksis betyr dette oftest skriftlig, det holder ikke som svar å invitere til et møte hvor informasjonen gjennomgås muntlig eller vises frem kun èn gang.
• Du kan ikke bruke miljøinformasjonsloven til å få ut åpenbart sensitive bedriftshemmeligheter med begrenset miljørelevans slik som blandingsforhold av ulike stoffer i et produkt, spesielle tekniske innretninger eller forretningsforhold. Offentlighetslovens regler om personvern mm gjelder også. Former du spørsmålene dine på en måte som unngår slike tema er det dermed større mulighet for å få svar.
• Får du ikke svar innen fristen på 2 måneder, eller et svar som åpenbart ikke besvarer dine spørsmål, har du to muligheter, men du må være litt rask:
  a) vil du klage svaret inn til Klagenemda for miljøinformasjon må det skje innen tre uker.
  b) dersom du isteden ønsker å konfrontere den du har spurt gjennom en ny henvendelse der du ber om bedre begrunnelse for svaret eller avslaget, avbrytes klagefristen og de har plikt til å gi deg en kort begrunnelse innen 10 dager. Din klagerett løper så tre uker fra dette svaret.

Her kan du lese mer om bakgrunnen for Miljøinformasjonsloven.