Du er her:

Straffeloven

Straffbare handlinger mot natur eller miljø innebærer som regel at skaden allerede har skjedd. Naturvernere bør først og fremst bry seg med å anmelde dersom en straff vil kunne motvirke at handlingene begås igjen.

Ulovlige inngrep og overgrep mot naturen har et omfattende omfang også i Norge, og avdekkes jevnlig. Mange forventer at slike forhold må straffes. Før slike forhold anmeldes, er det svært viktig å vurdere hva som kreves i en straffesak, og hva som kan komme ut av den.

Hvorfor har vi straff?
Samfunnet har regler om straff for visse handlinger for å verne bestemte interesser. Av grunnlovens § 110 b følger det at en hver har krav på at naturens produksjonsevne og mangfold bevares, og det er utviklet en rekke straffebestemmelser for å verne intakt natur. Straffebestemmelsene er enten gitt i straffeloven eller i egne straffebestemmelser i andre lover.

Straff kan bare brukes på bestemte vilkår. Det må foreligge en straffebestemmelse som rammer forholdet og det må bevises for en domstol hvem som har begått handlingen. Det er altså ikke slik at det nødvendigvis kan ilegges straff selv om det kan påvises at det er skjedd et lovbrudd.

Hvordan bruke straffebestemmelsene?
Hvis man mener det er begått en straffbar handling, kan man anmelde det til politiet. Deretter er det opp til politiet å etterforske saken for å bringe klarhet i om det faktisk er begått noen straffbar handling. Svært mange anmeldelser henlegges av politiet. Begrunnelsen er ofte at politiet anser det som umulig å bevise at noen bestemt har begått en straffbar handling, og i miljøsaker vil dette ofte være fordi konsesjon eller tillatelse har vært for utydelig. Politiets eventuelle henleggelse vil det som regel være anledning til å påklage til overordnet påtalemyndighet, som er Statsadvokaten.

Når man vurderer å politianmelde et forhold bør man gjøre seg opp en mening om følgende:

  • Kan den aktuelle handlingen rammes av noen straffebestemmelse? Dette spørsmålet bør kunne besvares med et ganske sikkert ja før man anmelder.
  • Er det sannsynlig at politiet med tilgjengelig informasjon vil iverksette videre etterforskning? Dette spørsmålet bør også, om ikke like sikkert, kunne besvares med ja.
  • Er det sannsynlig at politiets etterforskning vil gi grunnlag for noen straffereaksjon? Dette spørsmålet vil det alltid knytte seg usikkerhet til. Jo bedre faktagrunnlag som kan fremlegges i anmeldelsen, dess større grunn er det til å forvente oppfølging av saken fra politiets side.