Mineralloven
Dersom noen ønsker å ta ut mineraler og drive gruvedrift må de følge ei rekke lover, den viktigste er mineralloven. Mineralloven skal fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bærekraftig bruk av mineralressursene i landet.
Mineralloven setter regler som mineralnæringen i Norge må følge, og fastsetter grunnleggende rammer og vilkår for å utøve mineralvirksomhet. Loven gjelder ikke bare uttak av mineraler, men også prøveuttak og kartlegging av mineralressurser med sikte på utvinning, samt opprydding etter at utvinninga er avsluttet. I prinsippet kan enhver som ønsker det lete etter mineraler på annen manns grunn. På statens grunn er det Direktoratet for mineralforvaltning som gir tillatelser til leting, uttak og drift. Før tillatelse gis, skal Direktoratet gi grunneierne, brukerne av grunnen, fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner anledning til å uttale seg. På privat grunn må det inngås avtale med grunneier før et mineralselskap kan gjennomføre undersøkelser eller sette i gang uttak av mineraler. Dersom grunneier ikke gir samtykke har mineralselskapet mulighet til å søke om ekspropriasjon av grunn til Direktoratet for mineralforvaltning.
Samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m³ masse krever driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning uansett om det er på statlig eller privat grunn.
Miljøhensyn
Miljøhensyn har dessverre ingen sterk forankring i mineralloven. Det står at utvinningsrett skal gis når det finnes en forekomst av mineraler som kan antas å være drivverdig, selv om loven også skal ivareta hensynene til naturgrunnlaget for samisk kultur og miljømessige konsekvenser av utvinning.
Det er likevel noen områder det ikke er tillatt å lete etter mineraler. Dette er i markaområder beskyttet etter markaloven, på innmark, 100 meter fra hus og hytter, industriområder, militærområder og nedlagte gruver (se fullstendig liste § 47). Det legges imidlertid ingen begrensninger på mineralvirksomhet i verneområder som for eksempel naturreservater og nasjonalparker. På grunn av dette kan ikke mineralloven vurderes aleine, det må også vurderes om andre lover kan være til hinder for mineralleiting eller utvinning.
Egne regler i Finnmark
Mineralloven har egne og strengere regler for gruvevirksomhet i Finnmark. Her kan ingen foreta undersøkelser eller prøveuttak uten godkjenning av Direktoratet for mineralforvaltning. Det betyr at alle må søke om tillatelse fra direktoratet uavhengig av om det er på privat eller statlig grunn. Samiske interesser skal stå sterkt og det skal opplyses hvordan disse blir påvirket i hver sak. I tillegg kan direktoratet avslå en søknad dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges. Det er bare i Finnmark at loven gir samiske interesser denne beskyttelsen.
Andre lovverk
Det finnes flere lovverk som regulerer uttak av mineraler. For det første må alle planer om mineraluttak som berører et område på minst 200 dekar, eller omfatter uttak av mer enn 2 millioner kubikkmeter masse, konsekvensutredes etter konsekvensutredningsforskriften. Konsekvensutredningsforskriften krever blant annet at man utreder konsekvensene på naturmiljø, friluftsliv og landskap.
I tillegg skal alle planer om mineraluttak behandles etter plan- og bygningsloven. Her er det kommunen som er planmyndighet, og det er derfor kommunen som tar den endelige vurderingen av om et område skal kunne utnyttes til mineraluttak. Før et område kan utnyttes til mineraluttak må kommunen lage en kommuneplan eller reguleringsplan som tilrettelegger for råstoffutvinning. Behandling etter plan- og bygningsloven og mineralloven kan skje samtidig. Kommuneplaner og reguleringsplaner er offentlige dokumenter som sendes til alle grunneiere og interesseorganisasjoner på høring. Miljø- og friluftsorganisasjoner har mulighet til å påklage reguleringsplaner. I tillegg til mineralloven, og plan- og bygningsloven må miljøkonsekvenser av mineraluttak vurderes etter naturmangfoldloven.
Her finner du veileder til mineralloven.