Dette bør du vite om lover og regler

Miljølovene skal sikre at vi tar vare på natur og miljø. Det er de folkevalgte på Stortinget som lager lovene, mens de forvaltes av rettssystemet der Høyesterett er siste instans, som eruavhengig av det politiske maktapparatet.

Lovreguleringen har etter hvert fått et enormt omfang, og det tas svært mange rettslige avgjørelser hver dag. Derfor tas de fleste av disse avgjørelsene verken av Høyesterett eller domstolene, men av sentrale og regionale forvaltningsorganer så som departementer, direktorater, fylkesmenn og rådmenn i kommunene.

Disse er bemannet både av jurister og andre fagpersoner, men er i siste instans politisk styrt. Derfor oppstår det av og til konflikt mellom det juridiske og det politiske.

Lovutforming, forvaltning og lovbrudd

For miljø- og naturverninteressene er det viktig å ha juridisk kunnskap i tre forskjellige situasjoner: Når lover blir laget, når de blir anvendt og når de blir brutt.

Når nye lover skal utformes, kan natur- og miljøvernerne med godt gjennomtenkte innspillog politisk pågangsmot få stor innflytelse på utformingen av det nye regelverket. Jusskunnskap er faktisk også nyttig lenge før det er bestemt at man skal lage en ny lov - når vi ønsker å påvirke politikere og opinion til å skape nye lover som er bedre rustet til å ta vare på natur og miljø.

Lovene gir rammene for det forvaltningen kan tillate seg å bruke naturen og miljø til lokalt, regionalt,  nasjonalt eller internasjonalt. Med forvaltningen mener vi byråkratiet og politikerne som er satt til å utvikle samfunnet og bruke og bevare naturen, i kommunene, fylkene og staten.

Det er forvaltningens ansvar å anvende lovene på riktig måte. Utfordringen er at det er rom for tolkning av nesten alle lover, og ikke sjelden kan flere lover som regulerer forskjellige forhold i en sak stå mot hverandre. En annen utfordring er at kunnskapen om lovverket ofte blir svakere jo nærmere forvaltningen er naturen. I dag finnes det for eksempel miljørådgivere i bare ti prosent av norske kommuner.

Forvaltningen inviterer ofte til høringer i konkrete miljøsaker, der de som spiller inn kan komme med argumenter om hvilke forhold som skal tillegges mest vekt og hvilke lover som burde anvendes. Naturvernforbundet er en sentral høringsinstans i mange slike saker. Samlede innspill legger grunnlaget for løsningsforslaget som legges fram for besluttende myndigheter.

Når lover som beskytter natur og miljø blir brutt: Lover kan brytes av staten så vel som private personer og virksomheter. Det er ikke alltid at staten og forvaltningen tar beslutninger og handler i samsvar med lovene som beskytter natur og miljø.

I forvaltningen gjør man flere like vedtak innenfor et saksområde. Her kan man få det man kaller forvaltningspraksis, som ikke nødvendigvis er i samsvar med loven. Flere ganger har naturvernere avdekket forvaltningspraksis som går på tvers av reglene og som har hatt konsekvenser for natur og miljø.

Svært mange juridiske konflikter blir også liggende uløst fordi ingen tar noe initiativ til å bringe frem en avklaring. Domstolene tar ikke stilling til andre saker enn de som blir brakt inn for dem. Her har natur- og miljøvernere en viktig rolle i å tale naturen og miljøets sak, siden ingen andre nødvendigvis kommer til å gjøre det.

Når private virksomheter eller personer ikke overholder regelverket, kan miljøverneren varsle politiet eller anmelde lovbruddet til en tilsynsvirksomhet. Et eksempel kan være at Forurensingstilsynet gjøres oppmerksom på forurensende utslipp fra en industribedrift.

Forskjellen på lover, forskrifter og andre regler

Regelverket er hierarkisk oppbygget med Grunnloven øverst, formelle lover deretter, så forskrifter og eventuelt annet regelverk.

Lover suppleres ofte av forskrifter. Dette er utfyllende regelverk som lovgiver har gitt noen andre, ofte et departement, fullmakt til å utforme.

I tillegg lages det andre typer regler. Et eksempel er bestandsmålene for rovdyr, som er fastsatt av Stortinget, men ikke i lovs- eller forskrifts form.

Grunnloven og Naturmangfoldloven har høyere rang enn vedtaket om bestandsmål. En domstol kan sette bestandsmålene til side dersom de anses som stridende mot Grunnloven eller bestemmelser i Naturmangfoldloven.

Forskjellen på strafferett og sivilrett

Strafferett dreier seg om å påvise at det er skjedd et lovbrudd, for så å fastsette en straff for dette. I strafferett handler det om forholdet mellom loven og den enkelte.

I sivilrett handler det derimot om rettigheter og forpliktelser mellom to parter. Det er domstolene som fastlegger hvilke rettigheter og forpliktelser som gjelder mellom partene. Et eksempel på dette er når person som reiser med trikken uten å kjøpe billett tas i kontroll og får et gebyr. Gebyret er noe sporveisselskapet anser seg berettiget til å kreve inn som følge av passasjerens kontraktsbrudd. Kontraktsbruddet får rettslige konsekvenser, men det er ikke straffbart.

Miljø- og naturvernsaker vil ofte ha både sivilrettslige og strafferettslige sider. Det er da viktig at de forskjellige sidene av saken følges opp på forskjellig måte.

Forskjell på strafferett og sivil rett - et eksempel

For å vise forskjellen mellom strafferett og sivil rett kan man for eksempel se på saker om motorferdsel i utmark.

Hvis noen kjører med snøscooter i et verneområde, kan dette være et straffbart brudd på gjeldende regelverk. En naturlig oppfølging vil være å anmelde scooterføreren til politiet.
Dette innleder da en straffesak, der den anmeldte vil få status som mistenkt, siktet eller tiltalt. Partene i saken er den anmeldte og politiet. Anmelderen vil ikke være part i straffesaken. Men scooterføreren kan også ha fått tillatelse til å kjøre av offentlig myndighet. Da vil en straffereaksjon mot føreren være utelukket.

At det er gitt tillatelse til å kjøre kan imidlertid være et brudd på gjeldende regelverk. Den riktige oppfølgingen vil da være å klage inn kjøretillatelsen til riktig overordnet myndighet. Man kan også bringe tillatelsen inn for domstolene og kreve dom for at tillatelsen er ugyldig. Dette vil da være en sivil sak, hvor annet regelverk og andre aktører kommer inn i bildet enn hvis det hadde dreiet seg om en straffesak.

Forskjellen på materielle regler og saksbehandlingsregler

I forvaltningsrett skiller man mellom saksbehandlingsregler - regler om hvordan forvaltningen skal behandle saker, og materielle regler - regler om konkrete rettigheter og plikter.

Et eksempel fra miljørettens område er bestandsmålsetningene for rovdyr.
Det er en materiell regel når det er fastsatt at det skal være minimum 39 ynglinger av jerv årlig i Norge - en konkret "rettighet".
At fellingskvoter for jerv skal fastsettes av regionale nemnder er en prosessuell regel, siden den sier noe om hvordan saksbehandlingen skal gjennomføres.

Kunnskap om og forståelse for de prosessuelle reglene er ofte viktig for muligheten til å oppnå materielle resultater. Det vil ligge både muligheter og begrensninger i de prosessuelle reglene med konsekvenser for hvilke materielle rettigheter som i praksis kan påberopes.