Akvakulturkonsesjoner

Fra 2010 ble oppdrettsforvaltninga reformert og lagt til fylkeskommunene istedenfor Fiskeridirektoratet, mens Fiskeridirekoratet er klageinstans og kan overprøve vedtak. Fylkeskommunenes saksbehandling har til nå hatt demokratiunderskudd, med liten mulighet til å komme med høringsinnspill.

Fra 1. januar 2010 har fylkeskommunene overtatt behandlingen av oppdrettssøknader fra Fiskeridirektoratet:

• Tildeling av tillatelser til nye eller utvidede lokaliteter for eksisterende virksomheter innen oppdrett av laks og ørret i sjøvann.
• Lokalitetsklareringer tilknyttet bruk av bl.a. nye tillatelser til oppdrett av laks og ørret i sjøvann, FOU-tillatelser og tillatelser til havbeite.
• Tildelinger av tillatelser til ny eller utvidet produksjon av rogn/settefisk/yngel av både marine arter og laksefisk.
• For søknader innen akvakultur vil fylkeskommunen overta koordineringsfunksjonen i forhold til kommuner og sektormyndigheter. Lokalisering av aktuelle områder for akvakulturanlegg må som regel være forhåndsgodkjent av kommunen i deres planverk, for eksempel i kystsoneplan. Her har innbyggere og foreninger full høringsrett.

Fylkestinget delegerte det til Fylkesrådet som delegerte det til Fylkesråden for næring. Saksgangen følger samme mal som tidligere:

• Søknad sendes fylkeskommunen som kontrollerer at den er tilfredsstillende utfylt før den sendes videre til den aktuelle kommune.
• Søknaden sendes samtidig til Kystverket, Fiskeridirektoratets regionkontor og Fylkesmannens miljøvernavdeling (er litt usikker på om Mattilsynet også kommer inn her) til høring. Høringsuttalelsene fra kommunalt nivå og fra kommunen selv ettersendes.
• Fiskeridirektoratet har spesielt ansvar for den marine villfisken og fylkesmannens miljøvernavdeling for utslippstillatelse.
• Fiskeridirektoratet er klageinstans og kan overprøve fylkeskommunens vedtak.

Fiskeridirektoratet regionalt har som høringsinstans ansvar for å ivareta hensynet til villfisk. Men dette er kun villfisk som ligger under direktoratets forvaltningskompetanse dvs marin fisk – ikke laks og sjøørret. Rømt fisk og spredning av lus regnes ikke som forurensning og faller dermed ikke inn under fylkesmannens hjemmel. Fylkeskommunens hjemmel er akvakulturloven. De kan i prinsippet ivareta hensynet til vill fisk, men for å gjøre det må de ha et hjemmelsdokument fra fylkestinget – dvs politisk vedtatte retningslinjer for behandlingen av søknader.

Naturmangfoldslovens formål og hovedprinsipper 8 til 12 skal også legges til grunn, og vurderingen av disse skal fremgå av beslutningen.

For miljøintereserte innebærer reformen i oppdrettskonsesjoner sammen med den nye Naturmangfoldsloven en mulighet til å påvirke oppdrettsforvaltningen på fylkesnivå. Full offentlig høring skjer imidlertid kun på kommunalt nivå, og gjelder hovedsakelig områdevalg, og en rekke av fylkeskommunene har gjennom praksis vist at de ikke har noen intensjon om å tillate høringsinnspill på fylkesnivå utover de statlige etatene som er utpekt som høringsinstanser.