Avfall og forsøpling

Rundt 10 prosent av alt helse- og miljøfarlig avfall i Norge lures unna de godkjente avfallsmottakene. Det finnes flere framgangsmåter for å kartlegge ulovlig avfallsdumping og be om opprydding av dem.

Kjenner du til en plass i lokalmiljøet hvor det stadig blir dumpa mer søppel? Har du irritert deg over at byggeentreprenøren brenner plastikk på byggeplassen? Da har du helt rett: det skal ikke være slik. Alt avfall skal nemlig leveres til godkjente mottak, og privat dumping eller brenning i naturen er forbudt. Disse reglene gjelder både for private og for bedrifter.

På ulovlige avfallsplasser skjer også ofte ulovlig brenning av avfall. Dette kan gi både skadelig/giftig aske og skadelig/giftig røyk. Noen ganger ligger deponiene nær vassdrag eller drikkevannskilder og utgjør dermed en akutt forurensningsfare.

Hvis deponiene inneholder produksjonsavfall fra bedrifter, bygge- og rivningsavfall, bilvrak eller elektronikkavfall, maling- eller oljerester, Kan de lekke miljøgifter som PCB, bromerte flammehemmere, bly og kvikksølv. Slikt avfall er derfor definert som såkalt "farlig avfall", og straffereaksjonene er strengere enn for annet avfall.

Hvilke lover gjelder og hvem klager man til?

Miljødirektoratet har delegert ansvaret for å rydde opp i slike saker til kommunene, og løsningen kan dermed være nærmere enn man ofte tror.

Privat avfallsdeponering bryter med en lang rekke lover og forskrifter, blant annet Forurensningsloven med tilhørende avfallsforskrifter. Sentrale bestemmelser er for eksempel Forurensningslovens § 29 om at enhver som driver opplagsplass eller anlegg for behandling av avfall som kan medføre forurensning eller virke skjemmende, må ha tillatelse.

Vannressursloven kan også komme til anvendelse dersom avfallslokalitetene er knyttet til elvekanter/bekkekanter.  Plan og bygningsloven sier at bygging av veger og etablering av alle såkalt betydelige terrenginngrep og anlegging av fyllinger, er søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven.

Slik kan du gå fram

Dersom du oppdager et privat søppeldeponi i ditt nærområde har du følgende muligheter:

1. Det er lurt å undersøke deponiet litt nærmere. Skriv nøye opp hva du finner underveis på hver enkelt lokalitet. Husk å ta bilder, og vær nøktern i beskrivelsene av deponiet. Det kan ofte være lurt å telle eller måle for å gi en objektiv målestokk.
2. Etter at du har fått en viss oversikt kan det være lurt å ringe miljøansvarlig i kommunen for å spørre om en der kjenner til og jobber med slike ulovlige deponisaker, hva som er gjort og om de har fått inn tips som enda ikke er undersøkt. Miljøinformasjonsloven og forvaltningsloven gir deg god støtte til å få disse opplysningene, men vanligvis gir kommunene ut denne informasjonen uten problemer.
3. Produksjonsavfall kan ikke lenger brennes i friluft eller i småovner. Dette inkluderer blant annet bygg og anleggsavfall. Private og næringsdrivende ellers har stort sett ikke lov å brenne annet avfall en kvist. Kommunen skal føre tilsyn slik at ulovlig brenning av produksjonsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner og i friluft ikke skjer. Henvendelser fra publikum om ulovlig brenning av avfall skal rettes til kommunen.
4. Det er kommunene som er forurensningsmyndighet for forsøplingssaker etter forurensningsloven. Her varierer nok imidlertid kunnskapene og interessen noe. Korrekt informasjon fra din side vil tvinge kommunene til å ta saken på alvor. Kommunen er pliktig til å gjøre et vedtak på hva de ønsker å foreta seg med saken.
5. Dersom du ikke er fornøyd med det kommunen gir av skriftlig tilsvar er fylkesmannen klageinstans. Er miljøsyndene grove kan det være at politiet er interesserte og miljøkontaktene hos politiet er det derfor viktig å ha en dialog med. Skal saker meldes til politiet bør vi først ha forsøkt å motivere kommunen eller fylkesmannens miljøvernavdeling til å melde.