Byggeprosjekter

Nytt kjøpesenter, kulturhus eller boligfelt? Mange utbygginger er ikke nødvendigvis et problem, bare hvis de bygges på feil sted og medfører inngrep i verdifull natur. Da kan naturmangfoldloven og kravet om konsekvensutredning bidra til å unngå naturødeleggelse.

Det finnes utallige typer byggeprosjekter av svært ulikt omfang og størrelse som kan dukke opp i kommune-Norge. Det kan være idretts- og kulturanlegg, veier, boliger, fritidsboliger, næringsbygg, og institusjoner. Noen ganger kommer slike prosjekter i konflikt med viktige naturverdier. Arealendringer står for over halvparten av påvirkningen på truede naturtyper, og dette er først og fremst utbygginger, samt jord- og skogbruk. Alle utbygginger og de fleste andre inngrep må få tillatelse, og dette reguleres av plan- og bygningsloven. Mange avgjørelser om utbygginger tas av kommunene. Hele 86% av vedtak om arealbruk skjer i kommunene. Prosessene skal sikre at innbyggere og interessegrupper skal kunne fremme sitt syn.

Du kan bruke lovverket
Lovverket kan hjelpe til hvis man vil påvirke en planlagt utbygging. Kommunene skal følge retningslinjer, både statlige, regionale og sine egne planføringer. Naturmangfoldloven har gode prinsipper for ivaretakelse av sårbare arter og deres leveområder. Plan- og bygningsloven gir høringsrett. 

Naturmangfoldloven inneholder mange viktige prinsipper som skal tas hensyn til også i utbyggingssaker, og som man kan vise til dersom natur er truet. Dette gjelder blant annet føre-var prinsippet, at man skal gjøre tilstrekkelige undersøkelser til å få et godt kunnskapsgrunnlag og kjenne naturverdiene og prinsippet om at samla belastning av ulike utbygginger skal vurderes. I tillegg har naturmangfoldloven viktige regler for hvordan truede arter og deres leveområder skal forvaltes, slik at ikke arter og naturtyper går tapt.

Plan- og bygningsloven gjør at alle kommuner lager kommuneplaner med jevne mellomrom. Slike planer har en arealdel med kart over hva ulike områder skal brukes til, for eksempel næringsområder og verneområder, og sier hvilke hensyn som skal tas. Kartet viser også hvilke områder som må reguleres gjennom reguleringsplaner, som regel utviklingsområdene. Slike planer er mer detaljerte og omhandler konkrete tiltak, slik som et nytt boligfelt. Det kreves reguleringsplan for alle større bygge- og anleggstiltak.

Hvordan påvirke utbyggingen

1. Prosessen begynner med at noen får en ide om en utbygging. Før prosjektert blir søkt om, kan den som vil bygge ut møte kommunen til en forhåndskonferanse. Kommunen kan velge å la organisasjoner og andre delta i disse møtene. Ta kontakt med din kommune for å finne ut av deres praksis.
2. Private som vil bygge ut kan deretter sende planene som et privat reguleringsforslag til kommunen. Hvis det er i samsvar med kommuneplanens arealdel kan kommunen gå videre med planene, eventuelt med noen justeringer. Dette skal avgjøres innen 12 uker. Kommunen skal sende ut offentlig melding om oppstart av planarbeidet for både offentlige og private bygg og invitere til innspill og merknader (lenke til eksempel: http://www.bindal.kommune.no/melding-om-oppstart-av-planarbeid-forrholmen ). Følg med på kommunenes hjemmesider. Her er det mulig å påvirke ved allerede fra starten å legge natur- og miljøføringer for planen. Jo tidligere man er involvert jo mindre låst er saken.
3. Dersom forslaget fremmes for beslutningstakerne i kommunen, skal det først legges ut til offentlig ettersyn og høring, gjerne både 1. og 2. høring. Høringsrunder skal annonseres på internett og i lokalavisen. Her kan alle høringsinstanser komme med innspill.
4. Det utarbeides deretter et endelig forslag, som skal ende i et vedtak i kommunestyret: for eller mot utbyggingen. Kommunestyrets vedtak om reguleringsplan kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet av Fylkesmannen, andre kommuner eller Sametinget. Dersom man mener vedtaket strider imot loven, kan man gjøre disse oppmerksomme på dette. Kommunal- og moderniseringsdepartementet avgjør om innsigelsene skal tas til følge og kan gjøre endringer i reguleringsplanen. Dette vedtaket kan ikke påklages.
5. Dersom reguleringsplanen, for eksempel for et hyttefelt blir godkjent, skal det lages en utbyggingsplan/-avtale mellom kommunen og utbygger. Her er det viktig å passe på at entreprenørene følger opp de eventuelle miljøretningslinjene som er lagt inn i detaljplanen. 

Plan- og bygningsloven sier at reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal følges av en konsekvensutredning. Det skal være en vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn.

Du kan påvirke!
Det er meningen at man skal kunne påvirke utfallet av en slik prosess. For å stoppe eller endre en utbygging i et verdifullt naturområde, er det viktig med gode argumenter som kan presenteres i en høringsuttalelse til reguleringsplanen. Det er viktig å skrive konkret hva man vil ha endret: bør hele prosjektet skrinlegges eller er det plasseringen av utbyggingen det er noe galt med? Ofte kan man komme langt med å foreslå en god alternativ løsning.

Naturmangfoldloven vektlegger at man skal ha tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i alle saker der naturen blir påvirket. Derfor kan man påklage saksbehandlingsfeil i alle saker der konsekvenser for naturmangfold ikke er vurdert. Konsekvensvurderingen skal fremgå av saksfremlegget og vedtaket, og de skal også inneholde hvilke avvik fra planene som kan komme. Fagfolk og andre høringsinstanser kan være behjelpelige med å sette fingeren på mangler.

Forebyggende arbeid
Ofte er det ved konkrete utbyggingsplaner at man reagerer, men det kan gi mer varige resultater å jobbe forebyggende. Dette kan du lese mer om her.