Hyttebygging

Hytta er viktig for nordmenn for ferie, friluftsliv, folkehelsa, og forhold til naturen, men en del hyttebygging truer sårbare naturområder og undergraver nasjonale målsetninger om at verdifull natur skal spares. Det finnes flere virkemidler i lovverket for deg som vil bidra til at de flotteste områdene holdes hyttefri og sikre alles tilgang til fri natur.

En del hyttebygging bør derfor utfordres og stoppes for å ta mer hensyn til naturen. Noen ganger er hytteplaner så skadelige at de ikke bør gjennomføres, for eksempel hvis de er i ,eller nær et villreinområde. I andre tilfeller er bare deler av hyttefeltet et problem, for eksempel hvis noen av hyttene er planlagt i leveområdet til en sjelden art. Det er mulig å påvirke hyttebyggingen, og lovverket gir både adgang til å blande seg inn og gode verktøy i arbeidet. Les mer fakta om hyttebygging i Norge her.

Med lov kan hyttene flyttes
Lovverket kan hjelpe til hvis man vil påvirke utbyggingen. Kommunene skal følge retningslinjer, både statlige, regionale og sine egne planer. Naturmangfoldloven har gode prinsipper for ivaretakelse av sårbare arter og deres leveområder. Plan- og bygningsloven gir høringsrett. Vær spesielt oppmerksom på at det i 2011 ble fastsatt geografisk differensierte retningslinjer for bygging i strandsonen "Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen".

86% av vedtak om arealbruk som truer naturmangfoldet i Norge, skjer i kommunene. Plan- og bygningsloven krever at alle kommuner lager kommuneplaner med jevne mellomrom. Slike planer har en arealdel med kart over hva ulike områder skal brukes til, for eksempel næringsområder og verneområder, og sier hvilke hensyn som skal tas. Kartet viser også hvilke områder som må reguleres gjennom egne reguleringsplaner; som regel er dette utviklingsområdene. Det kreves reguleringsplan for alle større bygge- og anleggstiltak. Reguleringsplanene er mer detaljerte og omhandler konkrete tiltak, som hyttefelt.

Hvordan påvirke utbyggingen av et hyttefelt

1. Prosessen begynner med at noen får en ide om et hyttefelt. Før prosjektert blir søkt om, kan den som vil bygge ut møte kommunen til en forhåndskonferanse. Kommunen kan velge å la organisasjoner og andre delta i disse møtene. Ta kontakt med din kommune for å finne ut av deres praksis.
2. Den som vil bygge ut kan deretter sende planene som et privat reguleringsforslag til kommunen. Hvis det er i samsvar med kommuneplanens arealdel kan kommunen gå videre med planene, eventuelt med noen justeringer. Dette skal avgjøres innen 12 uker. Kommunen skal sende ut offentlig melding om oppstart av planarbeidet og invitere til innspill og merknader (lenke til eksempel: http://www.bindal.kommune.no/melding-om-oppstart-av-planarbeid-forrholmen ). Følg med på kommunenes hjemmesider. Her er det mulig å påvirke ved allerede fra starten å legge natur- og miljøføringer for planen. Jo tidligere man er involvert jo mindre låst er saken.
3. Dersom forslaget fremmes for beslutningstakerne i kommunen, skal det først legges ut til offentlig ettersyn og høring, gjerne både 1. og 2. høring. Høringsrunder skal annonseres på internett og i lokalavisen. Her kan alle høringsinstanser komme med innspill.
4. Det utarbeides deretter et endelig forslag, som skal ende i et vedtak i kommunestyret: for eller mot utbyggingen. Kommunestyrets vedtak om reguleringsplan kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet av Fylkesmannen, andre kommuner eller Sametinget. Dersom man mener vedtaket strider imot loven, kan man gjøre disse oppmerksomme på dette. Kommunal- moderniseringsdepartementet avgjør om innsigelsene skal tas til følge og kan gjøre endringer i reguleringsplanen. Dette vedtaket kan ikke påklages.
5. Dersom reguleringsplanen og hyttefeltet blir godkjent, skal det lages en utbyggingsplan mellom kommunen og utbygger. Her er det viktig å passe på at entreprenørene følger opp de eventuelle miljøretningslinjene som er lagt inn i detaljplanen. 

Du kan påvirke!
For å stoppe eller endre et hyttefelt i et verdifullt naturområde, er det viktig med gode argumenter som kan presenteres i en høringsuttalelse til reguleringsplanen. I en slik uttalelse kan man vise til nasjonale og internasjonale mål om bevare naturen, legge vekt på de negative konsekvensene av utbygging, som eksempelvis negativ innvirkning på sårbart dyreliv, og peke på hvilke verdier et urørt naturområde har også for friluftsliv. Det er viktig å skrive konkret hva man vil ha endret: Bør hele prosjektet skrinlegges eller er det noen av hyttene som må legges et annet sted?

Naturmangfoldloven vektlegger at man skal ha tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i alle saker der naturen blir påvirket. Derfor kan man nå påklage saksbehandlingsfeil i alle saker der konsekvenser for naturmangfold ikke er vurdert. Konsekvensvurderingen skal fremgå av saksfremlegget og vedtaket, og de skal også inneholde hvilke avvik fra planene som kan komme. Du kan henvende deg til fagfolk og andre høringsinstanser for å få hjelp til å sette fingeren på mangler.

Plan- og bygningsloven sier at reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal følges av en konsekvensutredning. Dette innebærer en vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn.

Forebyggende arbeid
Ofte er det ved konkrete hytteplaner at man reagerer, men det kan gi mer varige resultater å jobbe forebyggende. Les mer her å jobbe forebyggende.