Du er her:

Kraftlinjer

Noen kraftlinjer bygges uten å ta de nødvendige hensynene til naturen rundt. Loven kan hjelpe deg med å få dem til å svinge utenom verdifull gammelskog eller stoppe de prosjektene som raserer verneområder.

Det er mange årsaker til utbygging av kraftledninger. Ofte skyldes det et ønske om å øke forsyningssikkerheten, et økt behov for energi som følge av utbygging av boliger eller industri, et mål om å elektrifisere sokkelen eller en kraftledning er nødvendig for å frakte fornybar energi.

Dessverre skaper kraftlinjer en type naturinngrep som i mange naturområder kan gi alvorlige konsekvenser.

Uansett argument for utbygging, er det derfor viktig at nødvendigheten av en ny kraftledning vurderes nøye, og veies opp mot konsekvensene for naturmangfoldet. Noen steder finnes det andre løsninger enn nye ledninger, mens det i andre tilfeller er viktigst å påvirke avgjørelsen om hvor traseen bør gå.

Hvem eier, bygger ut og bestemmer over kraftlinjene?

Kraftnettet i Norge er delt inn i

  • et sentralnett, som eies og drives av Statnett (spenning 300 og 420 kV),
  • et regionalnett (66 og 132 kV), og
  • et distribusjonsnett (230 og 400 V)

Regional- og lokalnettet eies som regel av lokale nettselskaper. Når det gjelder sentral- og regionalnettet, er det Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler søknader om bygging og drift av kraftledninger, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg. Det lokale distribusjonsnettet omfattes av såkalte områdekonsesjoner.

En netteier som har fått konsesjon for å bygge og drive et kraftnett innenfor et gitt område, kan gjennomføre saksbehandling for nye utbygginger selv. Nettselskapet skal imidlertid legge forslag til utbygginger fram for interesser som rammes, og ved vesentlige innvendinger skal saken legges fram for NVE. 

NVE behandler søknader om bygging og drift av høyspente kraftledninger etter energiloven. En anleggskonsesjon er en tillatelse til å bygge og drive et spesifikt anlegg. Før en slik anleggskonsesjon gis, gjennomfører NVE en konsesjonsbehandling. Denne skal sørge for at alle sier av saken er belyst og vurdert. Større utbygginger må konsekvensutredes etter plan- og bygningsloven. Saksbehandlingsreglene skal ivareta hensynet til medvirkning, både når det gjelder utredningskrav og valg av endelig løsning.

Andre sentrale lovverk er naturmangfoldloven, kulturminneloven, reindriftsloven og Finnmarksloven. Lovene verner om ulike interesser og stiller strenge krav som må vektlegges ved utbygging.

Slik er saksgangen i en kraftutbyggingssak

  • En utbygger ønsker å bygge en kraftledning fra et sted til et annet.
  • Utbyggeren sender en melding til NVE. Dette er en beskrivelse av hvordan prosjektet er tenkt.
  • Meldingen sendes på høring. Alle interesserte kan komme med innspill om hva som må undersøkes til en konsesjonssøknad.
  • NVE fastsetter kravene til søknaden, og forteller hva som skal undersøkes for at prosjektet skal kunne vurderes. Slike krav inneholder også kravene til undersøkelser av naturen i området. Utbygger må deretter jobbe med å oppfylle disse kravene. I arbeidet med dette brukes gjerne ulike fagfolk.
  • Utbygger sender søknaden til NVE, som sender den videre ut på en offentlig høring. Nå kan alle interesserte si hva de mener om prosjektet og eventuelt påpeke feil og mangler i dokumentene.
  • NVE vurderer om utbyggeren skal få tillatelse til utbygging. De kan også gi tillatelse til deler av prosjektet.
  • Dersom man er misfornøyd med NVEs avgjørelse, kan avslaget eller tillatelsen påklages til Olje- og energidepartementet.

Slik skriver du høringsuttalelser til meldinger og konsesjonssøknader

Som i mange miljøsaker er det bedre jo tidligere man kommer med sine innspill. Det er større sjanse for gjennomslag for undersøkelse av naturverdier dersom de kommer i en høring på meldingen. Slik kan innspill fra lokalkjente og naturinteresserte bli med tidlig.

I ettertid er det viktig å sjekke om innspill er tatt til følge i en konsekvensutredning. Har de trekkrutene man krevde undersøkt, faktisk blitt undersøkt? Har kartleggingene blitt gjort på en tid av året der man har sjanse for å se det man ser etter?

I konsekvensutredningen er det viktig at alt er med, siden dette dokumentet er bakgrunn for konsesjonsvurderingen. Kjenner du til naturverdier som ikke er med? Planlagt vernede områder? Da er det viktig å gi beskjed.

I tillegg bør man se etter om de andre prinsippene i naturmangfoldloven er fulgt opp. Er det mulig å forstå hvilke konsekvenser utbyggingen vil gi? Har man vurdert samlet belastning? Naturmangfoldloven vektlegger at man skal ha tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i alle saker der naturen blir påvirket.

I høringen på konsesjonssøknaden kan man si hva man mener om prosjektet. Jo bedre man begrunner, jo større sjanse for gjennomslag. Det er viktig å si tydelig om man er for eller mot, og om det gjelder hele utbyggingen eller om det er en del av traseen som er et problem. Hvis det er enkelte deler av traseen som går gjennom verdifull natur kan du foreslå hvor den kan gå i stedet eller kreve at det må utredes alternativer.