Du er her:

Rovdyr

Bevaring av de store rovdyrene ulv, bjørn, gaupe og jerv er svært betent i Norge, og politiske hensyn overkjører ofte lovverket. Det finnes likevel muligheter i lover og forskrifter til å dempe det store presset på de godt under 1000 individene av store rovdyr som finnes i landet.

Norge skal i følge norsk lov (Naturmangfoldloven §5) og internasjonale forpliktelser (Bern-konvensjonen) sikre bæredyktige bestander av de store rovdyrene i områder der de naturlig hører til. Dette er avgjørende for å unngå innavl og unngå utryddelse over tid, men er også viktig for andre arter som er avhengig av rovdyrenes bidrag i økosystemet (se faktaark).

Fra en tilstand av nesten total utryddelse etter mange tiår med skuddpremie, har bestandene av de fire store rovdyrene sakte, men sikkert økt etter at de ble fredet på 1970-tallet.  Likevel befinner alle seg på Rødlisten over truede og sårbare arter. Bevaringen av de store rovdyrene er et relativt nytt fenomen i Norge, og motstanden mot rovdyr er fortsatt stor i distriktene der rovdyr truer og tar husdyr. Temaet er politisk sett svært vanskelig, og ofte settes intensjonene i lovverket og forvaltningen til side for å finne fram til politisk enighet, som i rovdyrforliket av 2012. Samtidig pågår det ulovlig jakt og etisk betenkelige avlivninger, slik at rovdyrene er under et kraftig og konstant press.

Hvordan beskytte rovdyra?

Som et resultat av dagens politikk holdes antall rovdyr nede til et maksimalt antall fordelt på landets åtte forvaltningsregioner. Bestanden i hver region forvaltes av rovdyrnemder som utgjøres av lokale folkevalgte. Nemdene fastsetter forvaltningsplaner i hver enkelt region som fordeler ynglingsmål geografisk i regionen (kalt "arealdifferensiert forvaltning"). En yngling er ett tilfelle av at det fødes unger av en art. Forvaltningsplanene anses ikke som forskrifts- eller enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. All fastsetting av kvoter for fellinger og alle avgjørelser av søknad om felling, er enkeltvedtak som kan påklages.

Slik går du fram for å klage på vedtak om felling eller fastsettelse av fellingskvoter:

  1. Skaff deg så god oversikt som mulig over alle aktuelle faktiske forhold ved henvendelse til fylkesmannen, eller Direktoratet for Naturforvaltning.
  2. Hvis det skal være realistisk å nå frem med en klage må bestanden ligge under eller nær bestandsmålet i det aktuelle området.
  3. Vis til naturmangfoldlovens § 5 om bevaring av levedyktige bestander i naturlige utbredelsesområder og § 10 om økosystemtilnærmingen, som all naturforvaltning skal være innrettet mot.
  4. Hvis det er snakk om fellingstillatelse på ulv er det aktuelt å vise til naturmangfoldlovens § 9 om føre-var-prinsippet, siden ulvebestanden, også inklusive de svenske dyrene, er kritisk truet og tapet av et genetisk verdifullt individ derfor kan gjøre stor skade. Den genetiske statusen til den aktuelle ulven bør derfor være avklaret før eventuell felling.
  5. Skriv en kortfattet klage og send den til organet som har gjort vedtaket innen 3 uker etter at vedtaket er kunngjort.

Slik går du fram om du får vite om ulovlig jakt eller ulovlig avliving:

  1. Samle fakta om sted, hendelse og gjerne navn på personer involvert i jakten.
  2. Send tipset til Miljøkrimenheten i kripos (e-postadresse) eller som formell anmeldelse til nærmeste politimyndighet. Ved anmeldelse er det ikke nødvendig, og ikke anbefalelsesverdig å angi noen bestemt antatt gjerningsmann, med mindre det foreligger meget godt faktagrunnlag for å gjøre det.
  3. Ved funn av ulovlige fangstredskaper, giftig åte eller andre ting som tyder på forsøk på ulovlig avliving, bør nærmeste miljømyndighet, gjerne fylkesmannens miljøvernavdeling, varsles. Gjør dette skriftlig slik at det blir registrert som en sak som eventuelt senere kan følges opp.