Strandsonen

Selv om strandsonen er vernet av lov og retningslinjer, deler mange kommuner rundhåndet ut byggetillatelser. I tillegg tar mange seg ulovlig til rette i hardt presset og sårbar natur.

Bygging av brygger, sprenging, planering, mudring, utfylling og andre arealinngrep i strandsonen skjer stadig oftere.

Mange er ikke klar over at enkle tiltak som det å lage gressplen, steinsetting eller kunstige strender, regnes som betydelige terrenginngrep. De omfattes av plan- og byningsloven, og man må søke om dispensasjon og få den innvilget før noe kan gjøres.

I dag skjer slike tiltak ofte ulovlig. I andre tilfeller har tiltakshaver fått dispensasjon av kommunen, men det hender også at kommunene gir dispensasjon uten å ha lovlig adgang til det.

Sjøbunnen og livet der er på sin side beskyttet av flere lover i tillegg til plan og bygningsloven, blant annet havressursloven og havne- og farvannsloven. I utgangspunktet kan ingen mudre eller fylle ut masse i fjæra eller på sjøbunnen uten å ha søkt om tillatelse hos ansvarlig myndighet. Fylkesmannen, kommunen og/eller Kystverket tar imot og behandler slike søknader. Før tillatelse gis, skal det være tatt hensyn til mulig forurensning i sjøbunnen, naturtyper, fiske på plassen og mulige uheldige forandringer i vanngjennomstrømmingen.

Følg med

Den som skal overvåke og avsløre ulovlig utbygging i strandsonen må følge med på kommunens høringer av reguleringsplaner og kommuneplaner. Finn ut hvilke bestemmelser som er vedtatt i din kommune. Oppgir reguleringsplanen at det skal være naturtomter uten planeringsarbeider rundt fritidsboligene, bør ikke en tiltakshaver komme langt med gravemaskin og dynamitt i akkurat det området. Det kan også være lurt å følge med i sakskartene for behandlingen av alle mindre byggesakssøknader. Det er verdt å merke seg at mange av enkeltsakene i strandsonen aldri kommer ut på offentlig høring.

Slik går du frem

Får du vite at det skal bygges, graves eller sprenges i strandsonen, og du mener dette vil skade naturverdiene, har du følgende muligheter:

1. Skaff navn på eier eller tiltakshaver, adresse og gjerne gårds- og bruksnummer. Dette er offentlig tilgjengelige opplysninger som kommunen har plikt til å gi deg som en del av sin veiledningsplikt, jfr. plan- og bygningsloven og forvaltningsloven.
2. Lag en beskrivelse av forholdet og suppler gjerne med bilder.
3. Gjør en vurdering av om det er et vesentlig terrenginngrep eller ikke. Sammenhold dette med Fylkesmannen i Vestfold sin juridiske betenkning om hvilke typer inngrep i strandsonen som kan regnes som vesentlige.
4. Dersom du mener det er snakk om et vesentlig terrenginngrep, kan du spørre kommunen om det er gitt tillatelse til arbeidet. Be om kopi av eventuell tillatelse, samt alle andre dokumenter i saken. Be om saksnummer så du har det til senere.
   1. Hvis ikke det er gitt tillatelse, vil kommunen mest sannsynlig stoppe arbeidene uten at du trenger å foreta deg noe som helst, jfr. plan- og bygningsloven.
   2. Er det gitt tillatelse, må du undersøke om arbeidene er i tråd med tillatelsen. Ser det ikke slik ut, har kommunen plikt til å stoppe dem jfr. plan- og bygningsloven.
   3. Er det gitt tillatelse og arbeidene er i tråd med tillatelsen, har du uansett rett til å klage dersom høringsfristen ikke er gått ut, eller dersom du har blitt forbigått i nabovarselrunden, jfr plan og bygningsloven og forvaltningsloven.
5. Hvis inngrepet er i samsvar med kommunens tillatelse, gjenstår kontrollen av om tillatelsen har hjemmel i nasjonale lover og retningslinjer. Det er da hensiktsmessig i første omgang å kontakte Fylkesmannens miljøvernavdeling. De skal ta imot tips om konkrete saker og veilede om lovforståelse. Det kan imidlertid være god grunn til å kontakte andre kilder til den juridiske vurderingen.