Vannkraft

Etter hundre år med kraftutbygging har to tredeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut. 393 objekter er vernet fra utbygging, og omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. De seneste årene har hundrevis av planer for småkraftverk seilt opp som det største nye inngrepet i norsk vassdragsnatur, også i vernede vassdrag. I tillegg ombygges endel store gamle vannkraftanlegg, og det kommer enkelte søknader om nye.

Per 2012 ligger omtrent 700 vannkraftsøknader for behandling hos NVE. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som tar avgjørelsen om et vannkraftverk skal bygges ut eller ikke, hovedsakelig etter vannressursloven. Lovverket åpner for mange muligheter til å uttrykke sin mening, og for å klage på avgjørelsen som tas.  I tillegg er det en rekke andre lovverk som påvirker slike utbyggingssaker: naturmangfoldloven, kulturminneloven, reindriftsloven og Finnmarksloven. Vannforskriften har også en rolle. Lovene verner om ulike interesser og stiller strenge krav som må vektlegges ved utbygging.

Det finnes flere eksempler de siste årene på at søknader er avslått med henvisning til at planlagte anlegg vil skade viktige naturverdier, for eksempel fossesprøytsoner med fosseng og velutviklet mose (Gloppen), bekkekløft med rødlistete planter (Islandsmoen, Kvernelva), elvemusling (Mølnelva) og landskapsopplevelse kombinert med rødlistearter (Grønnfjellåga). 

Saksgangen er som regel slik:

• En utbygger får en ide om et sted der det kan bygges et vannkraftverk, sjekker forhold og finner kanskje ut at det vil være lønnsomt. Vassdragstiltak som kan være til skade eller ulempe av betydning for allmenne interesser må ha konsesjon etter vannressursloven. Dersom det ikke er sikkert om tiltaket trenger konsesjon kan tiltakshaver be NVE vurdere og avgjøre dette etter § 18 i vannressursloven. Hvis tiltaket ikke er konsesjonspliktig må tiltakshaver likevel avklare med kommunen om tiltaket trenger dispensasjon fra arealplan og/eller trenger byggetillatelse.
• Før utbyggerne kan søke om konsesjon må de sende en melding til NVE. Dette er en beskrivelse av hvordan prosjektet er tenkt utredet og bygget. Meldingen for store vannkraftanlegg sendes på høring. Alle interesserte kan da komme med innspill om hvilke ting som må undersøkes i en konsesjonssøknad. Disse store utbyggingene håndteres etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger. For småkraftanlegg er det ingen slik første høringsrunde om planprogrammet, så publikums eneste sjanse til å komme med innspill er da på selve søknadshøringen.
• NVE fastsetter kravene til en eventuell konsesjonssøknad, og forteller hva som skal undersøkes for at prosjektet skal kunne vurderes. Slike krav inneholder også kravene til undersøkelser av naturen i området. Det er utbyggers ansvar å oppfylle disse kravene.
• Utbygger sender konsesjonssøknaden til NVE, som sender den videre ut på en offentlig høring. Nå kan alle interesserte si hva de mener om prosjektet og eventuelt påpeke feil og mangler i dokumentene, eller forslag til forbedringer.
• NVE vurderer om utbyggeren skal få tillatelse til utbygging. De kan også gi tillatelse til deler av prosjektet, og spesielle vilkår for å beskytte naturen.
• Dersom man er misfornøyd med NVEs avgjørelse, kan avslaget eller tillatelsen påklages til Olje- og energidepartementet. Ofte er det utbygger selv som klager.

NVE har utarbeidet en rekke veiledere om ulike miljøtema som er aktuelle under konsesjonsprosessen for vannkraft.

Om å skrive høring på melding og konsesjonssøknad

Som i mange miljøsaker er det bedre jo tidligere man kommer med sine innspill. Det er større sjanse for gjennomslag for undersøkelse av naturverdier dersom de kommer i en høring på meldingen. Slik kan innspill fra lokalkjente og naturinteresserte bli med tidlig. Naturmangfoldloven understreker at også erfaringsbasert kunnskap skal tas med i vurderingene, så man trenger altså ikke være biolog eller ekspert for å kunne ha viktige kunnskapsbidrag.

I ettertid er det viktig å sjekke om innspill er tatt til følge i en konsekvensutredning. Har viktige naturverdier man krevde undersøkt faktisk blitt undersøkt? Har kartleggingene blitt gjort på en tid av året der man har sjanse for å se det man ser etter? 

I konsekvensutredningen er det viktig at alt er med, siden dette dokumentet er bakgrunn for konsesjonsvurderingen. Kjenner du til naturverdier som ikke er med? Planlagt vernede områder? Da er det viktig å gi beskjed.

I tillegg bør man se etter om de andre prinsippene i naturmangfoldloven er fulgt opp. Er det mulig å forstå hvilke konsekvenser utbyggingen vil gi? Har man vurdert samlet belastning?

I høringen på konsesjonssøknaden kan man si hva man mener om prosjektet. Jo bedre man begrunner, jo større sjanse for gjennomslag. Det er viktig å si tydelig om man er for eller mot, og om det gjelder hele utbyggingen. Noen ganger er for eksempel deler av anlegget planlagt på steder der de vil skade naturen, mens andre ikke er det. Ofte vil det også bli snakk om tilpasninger og avbøtende tiltak, for vannkraft er for eksempel minstevannføring og passasjekanaler for vandrende fisk viktig.