EUs vannrammedirektiv (vanndirektivet) trådte i kraft i 2000 og setter klare og konkrete for hva som er god vannforvaltning. Norge har sluttet seg til direktivet gjennom EØS-avtalen og vedtatt en egen norsk vannforskrift. Vannforskriften er relevant for alle som ønsker å sikre vannressurser og opplevelsesverdier knyttet til vann.

Hva er grunnlaget for og målet med vannforskriften?
Formålet med vannforskriften er å sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene våre. Vannforskriften gjelder for alt overflatevann- elver, bekker, innsjøer, kystvann og grunnvann.

Målet er at alle vannforekomster (elver, bekker, innsjøer, kystvann og grunnvann) skal ha god eller svært god, kjemisk og økologisk tilstand innen 2021, dette er det som kalles standard miljømål. Tilstanden på alt vann i Norge skal kartlegges gjennom en omfattende kunnskapsinnhenting, dette skal legge grunnlaget for å vurdere hva som må til for å beskytte og/eller forbedre den økologiske tilstanden.

Vannforskriften åpner også for at det kan gis utsatte frister for måloppnåelse eller settes mindre strenge miljømål. Unntaksreglene kan gjelde elver, innsjøer eller kyst, hvor den samfunnsmessige nytten av påvirkningen som gjør at miljøtilstanden er dårligere vurderes som så høy, at kostnadene ved å sette inn miljøforbedrende tiltak ikke står til sammenligning. Dette kan gjelde for eksempel for vannkraftreguleringer i elver. I slike tilfeller settes målet «godt økologisk potensial».

 

Regionale vannforvaltningsplaner

For å oppnå målet om godt vannmiljø skal det blant annet utarbeides og vedtas regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram. Forvaltningsplanene er et viktig verktøy for å oppfylle vannforskriftens mål. Planene skal gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan man ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene. Et tiltaksprogram skal også utarbeides i sammenheng med forvaltningsplanen. Dette skal gi en oversikt over aktuelle tiltak som må til for å forbedre og/eller ta vare på vannmiljøet. Hvis for eksempel en innsjø er i dårlig tilstand på grunn av forurensing fra avrenning fra omkringliggende jordbruk, må tiltaksprogrammet kunne si noe om hvilke tiltak som kan iverksettes for å stanse forurensingen og forbedre miljøtilstanden i innsjøen.

I tråd med vanndirektivet skal det gjennomføres 3 fullstendige planleggings- og gjennomførings-sykluser på 6 år. Dette betyr at revisjon av planene skjer parallelt med gjennomføring fra 2015 til 2021, og fra 2022 til 2027. Den siste gjennomføringsfasen avsluttes altså ved utgangen av 2033.

 

Ny inndeling av landet- organisering og medvirkning

Vannet skal nå forvaltes etter nedbørsfeltene, fra fjell til fjord som det heter. Det betyr i praksis at vi har fått en ny forvaltningsstruktur med 11 vannregioner som tar utgangspunkt i hvor vannet renner, disse krysser ofte både kommune- og fylkesgrenser. I hver vannregion har en utvalgt fylkeskommune blitt utnevnt som vannregionmyndighet (VRM). Vannregionmyndigheten har ingen formell myndighet- utover det å være planmyndighet etter plan og bygningsloven.

Vannregionmyndighetene i hver vannregion skal lede et vannregionutvalg (VRU) der alle relevante myndigheter skal delta, inkludert kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheters region-kontorer (som NVE, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Kystverket, osv.). Disse har plikt og rett til å delta i planarbeidet etter vannforskriften.

For å nå målet om en helhetlig forvaltning av vannet er alle som er berørt av og interessert i vannmiljøet, brukerne, blitt anerkjent som viktige bidragsytere og samarbeidspartnere, både i formelle og uformelle forumer. I praksis betyr det at det skal opprettes en regional referansegruppe i tilknytting til vannregionutvalget som skal sikre informasjon og medvirkning for bransjeorganisasjoner, frivillige organisasjoner og det sivile samfunn i vannregionen.

Hver vannregion er videre delt inn i flere naturlige vannområder basert for eksempel på tilsig, sjøer, bekker og kystområder tilhørende et større vassdrag. På dette nivået er det kommunene som blir det styrende leddet.

Det nye med vannforskriften er at den har bestemmelser for planlegging av helhetlig vannforvaltning. Det er ikke lenger opp til hver enkeltkommune langs et vassdrag å bestemme om man vil forurense eller ikke, eller enkeltmyndigheter å fatte vedtak som strider mot hverandre. Vannforskriften setter rammene for at alle parter langs vassdraget må samarbeide og lage planer for å opprettholde eller forbedre miljøtilstanden i vannforekomstene.

Det er ikke et formelt krav i vannforskriften om å tilrettelegge for medvirkning på vannområdenivå. Veilederne for gjennomføringen av forskriften legger likevel vekt på at det er på vannområdenivå det bør spesielt legges til rette for aktiv medvirkning fra blant annet frivillige organisasjoner

Vannforskriften, er basert på EU’s vanndirektiv, og de samme bestemmelsene gjelder hele EØS-området. Vannforskriften er hjemlet i forurensningsloven, vassdragsloven og plan- og bygningsloven. Forskriften og direktivet har tatt opp i seg gjeldende forpliktelser i en rekke internasjonale avtaler, og vil på mange måter være gjennomføringen av Naturmangfoldloven på vannsiden.

Klima- og Miljødepartementet har det øverste ansvaret for gjennomføringen av vannforskriften, Miljødirektoratet leder koordineringen, mens også alle direktorat og departement som på en eller annen måte jobber med vann er med i samarbeidsgrupper og skal være med å følge opp forskriften og handlingsplanene innenfor sine felt. Vannforskriften hjemler ikke i seg selv direkte reguleringer eller avslag/pålegg, men skal være retningsgivende ved saksbehandling som gjøres etter gjeldende lover som for eksempel Forurensningsloven.

 

Vannforskriften har følgende nøkkelbestemmelser:

• Det skal tas hensyn til prinsippene "samlet belastning", "føre var" og "forurenser/miljøpåvirker betaler"
• Definerte miljømål for alle vannforekomster, samt frister for å nå miljømålene, Overordnet mål er å oppnå god eller svært god miljøtilstand.
• Strenge krav til kunnskapsbasert forvaltning gjennom systematisk overvåking av vannkvaliteten, både basisovervåking og tiltaksovervåking.
• Liste over prioriterte stoffer (miljøgifter med spesielt fokus)

Status og fremdrift
Høringen av de regionale vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram er ganske nylig avsluttet. Dette skal resultere i heldekkende forvaltningsplaner som skal vedtas av fylkestingene og godkjennes sentralt i 2015. Gjennomføring starter fra 2016 til 2021, med krav om at alle tiltak skal være igangsatt innen utgangen av 2018, og rapporteres tidlig i 2019.