Vern av prioriterte arter og utvalgte naturtyper

Innføringen i 2009 med Naturmangfoldloven av kategoriene «prioriterte arter» og «utvalgte naturtyper» styrket muligheten til å beskytte særlig utsatte arter og naturtyper. Medlemmer av Naturvernforbundet kan foreslå hvilke disse skal være.

 Finnes det truede eller sårbare arter i et naturområde blir de i dag ikke automatisk beskyttet. Utbyggingen av en vei eller et kjøpesenter kan derfor i verste fall komme til å skje uten hensyn til truede arter i området. Naturvernmyndighetene har ikke de samme stoppordre-mulighetene som kulturvernmyndighetene ofte bruker dersom det for eksempel ble funnet av et sverd eller spydspiss fra oldtiden.

For å styrke artsvernet ble det med Naturmangfoldloven innført to helt nye virkemidler for vern: «prioriterte arter» og «utvalgte naturtyper» (se link til høyre for lovteksten (lovdata kapittel III Artsforvaltning  - §§15-27 og kapittel VI Utvalgte naturtyper - §§52-56). Ideen er at det skal utvikles egne handlingsplaner for å beskytte hver art og naturtype, som skal følges opp budsjettmessig.

Begge kategoriene skal, på samme måte som verneområder, vedtas av Kongen i statsråd. Men det er verdt å merke seg at kommunen også kan gjøre egne tilleggsutvalg. Vedtak om de første prioriterte arter og utvalgte naturtyper kom først i 2011.  I 2011 var det etablert åtte prioriterte arter  og fem utvalgte naturtyper . Det er utarbeidet egne forskrifter for utvalgte naturtyper, mens det utarbeides en egen forskrift for hver enkel prioriterte art.

Gjennom Naturmangfoldloven har også naturvernorganisasjonene rett til å foreslå hvilke planter og dyr (paragraf 23) og natur (paragraf 52) som skal ha særlig beskyttelse ved å få status som «prioriterte art» eller «utvalgt naturtype».

Hvordan fremme forslag til prioriterte arter og utvalgte naturtyper

Slik går du fram om du vil fremme forslag om at en art bør prioriteres eller en naturtype bør være utvalgt:

1. Ønsker dere å fremme en prioritert art eller utvalgt naturtype må du først sikre deg at den er truet. Sjekke dette ut på «rødlista» (se lenke til høyre).
2. Du kan ikke fremme slike forslag alene, men må gjøre dette gjennom en organisasjon som har legitime «rettslige interesser». Dette kan for eksempel være en naturvernorganisasjon eller biologisk forening du er medlem av. Ta kontakt med Naturvernforbundet (lokalt, regional eller sentralt) eller andre relevante organisasjoner som Sabima og hør om de kan være interessert å fremme forslaget ditt.
3. Du, sammen med organisasjonen, må deretter samle samme og legge fram vitenskapelig dokumentasjon på at naturtypen eller arten har en «tilstand eller utvikling som vesentlig strider mot målet» om at den skal «ivaretas» i henholdsvis paragraf 4 eller paragraf 5 i Naturmangfoldloven.
4. Du må deretter skrive et brev til Miljøverndepartementet der du forklarer hvilken art eller naturtype du vil foreslå og hvorfor, og legger ved relevant dokumentasjon. Myndighetene er deretter forpliktet etter loven å vurdere forslaget. Les et forslag til et slikt brev fra Norsk ornitologisk forening her.
5. Prosessen med utredning og evt. høringsrunde vil deretter gå sin gang i byråkratiet. Det kan nok hjelpe på framdriften og resultatet dersom det skapes medieoppmerksomhet om forslaget, og om mange andre parter støtter forslaget gjennom høringen.
6. Om Miljøverndepartementet til slutt er enig i forslaget, vil det vedtas av Kongen i Statsråd.