Du er her:

Gruvedrift med sjødeponi

Flere steder i landet har gruveselskap fått tillatelse til å dumpe gruveavfallet i sjøen, og to nye søknader er nå til behandling. En lang rekke lovverk er relevant for behandlingen av disse sakene, og tiden fremover vil vise om naturmangfoldloven, vannforskriften eller andre lover, forskrifter og konvensjoner kan sette en stopper for disse planene.

Å dumpe gruveavfall i fjordene kan føre til alvorlig forurensning av fjordmiljøet, skade på fisk, dyr og planter, og kan også true eksisterende arbeidsplasser i distriktene, som fiskeri, oppdrett og reiseliv. Flere land har lagt ned forbud mot sjødeponi, og Norge er i dag det landet med klart flest aktive sjødeponi. Bare fem andre land bruker denne måten å kvitte seg med avfallet på. I strategi for mineralnæringa i Norge som regjeringen la frem i 2013 åpnes det likevel opp for at sjødeponi fortsatt kan tillates her til lands. Denne praksisen reguleres av flere ulike lovverk, og vi vil her presentere saksgangen for mineralutvinning med søknad om sjødeponi.

Hvilke lover gjelder?
For å kunne utvinne mineral må man få konsesjon etter mineralloven, planavklaring etter plan- og bygningsloven og utslippstillatelse etter forurensningsloven. I tillegg legger naturmangfoldloven viktige prinsipper til grunn.

Mineralloven regulerer undersøkelsesrett, utvinningsrett, konsesjon, driftstekniske forhold, sikkerhet og miljø ved mineralutvinning.

Plan- og bygningsloven stiller krav til konsekvensutredning, vurdering i forhold til andre arealinteresser, reguleringsplan, reguleringsbestemmelser, utforming, avgrensninger og miljøtilpasninger.

Forurensningsloven regulerer utslipp fra gruvedrift gjennom utslippstillatelse eller direkte pålegg.

Naturmangfoldloven stiller krav til miljøkunnskap i beslutningsgrunnlaget og skal sørge for at naturmangfold blir tatt hensyn til.

Vannforskrifta/vanndirektivet stiller krav om god miljøtilstand i vann og fjorder, og kommer blant annet inn i bildet ved søknad om sjødeponi.

 

Slik er saksgangen

  1. Leting: Hvem som helst kan lete etter mineral, også på statlig og andre grunneieres grunn, så lenge letingen ikke medfører skade av betydning. Grunneier og bruker skal varsles om leting. I Finnmark må også Sametinget og reinbeitedistrikt varsles.
  2. Undersøkelse: For å kunne undersøke en mineralforekomst nærmere må man ha avtale med grunneieren dersom det er på privat grunn, og undersøkelsesrett fra Direktoratet for mineralforvaltning dersom det er på statlig grunn. Dersom grunneier ikke ønsker å inngå avtale om undersøkelsesrett, kan man søke Direktoratet for mineralforvaltning om tillatelse til ekspropriasjon. I Finnmark er det i tillegg krav om høring og kartlegging av samiske interesser.
  3. Kjøretillatelse: Dersom undersøkelsesarbeider medfører bruk av motorisert kjøretøy, kreves tillatelse fra kommunen etter motorferdselloven, samt tillatelse fra grunneier.
  4. Prøveuttak: Ved større inngrep må man søke Direktoratet for mineralforvaltning om prøveuttak. Prøveuttak vil som regel kreve behandling etter plan- og bygningsloven , og kan også kreve behandling etter forurensningsloven.
  5. Utvinningsrett: Dersom man kan sannsynliggjøre at en forekomst vil være drivverdig innen rimelig tid er det på tide å søke om utvinningsrett etter Minerallova.
  6. Kommunal arealplan: For å kunne gå videre er det nå et minimum at området er satt av til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel. Søker legger fram utkast til planprogram som kommunen sender på høring.
  7. Reguleringsplan med konsekvensutredning: De fleste mineraluttak utgjør så store inngrep at søker må utarbeide egen reguleringsplan med konsekvensutredning. Denne planen regulerer også eventuelle deponiområder, og utredningen skal blant annet belyse konsekvenser for friluftsliv, naturmiljø og andre næringer.
  8. Utslippstillatelse: Dersom reguleringsplanen blir godkjent, søker gruveselskapet Miljødirektoratet om utslippstillatelse gjennom forurensningsloven. Denne blir sendt ut på høring, og ved eventuell innsigelse går saken videre til Klima- og miljødepartementet for behandling.
  9. Driftskonsesjon: Det siste steget før mineralutvinninga kan starte er å søke Direktoratet for mineralforvaltning om driftskonsesjon. Driftsplanen etter mineralloven regulerer først og fremst hensynet til sikkerhet og god ressursutnyttelse. Driftskonsesjon bortfaller hvis ikke driften er satt i gang senest 5 år etter at den ble gitt.
  10. Opprydding og sikring: Direktoratet for mineralforvalting kan pålegge tiltakshaver å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak og oppryddingstiltak etter mineralloven § 49 og § 50. Det er derimot ikke definert hvor omfattende denne oppryddingen skal være.

Nærmere informasjon om saksgangen og lovverket finnes blant annet i regjeringens temaveileder: «Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven.»

 

Hvordan kan du påvirke?

Høringsrunder
Kommuneplaner, reguleringsplaner og søknad om utslippstillatelse er offentlige dokumenter som Miljø- og friluftsorganisasjoner kan sende høringuttalelse på.  Kommuneplaner og reguleringsplaner blir sendt på høring i to runder, først som en oppstartsmelding og deretter som ferdige forslag til plan. Som alltid er det lurt å være tidlig ute, men samtidig er det i de tidligste fasene vanskelig å vurdere konsekvensene av de planlagte inngrepene.

Reguleringsplan
Reguleringsplaner blir først sendt på høring som en oppstartsmelding med forslag til hva som bør konsekvensutredes. I denne runden er det lurt å komme med innspill om viktige naturverdier som vil bli berørt og der konsekvenser av inngrepet bør utredes nærmere.  Per i dag er det få retningslinjer som sier nøyaktig hva som må være med i en konsekvensutredning og hvor grundige undersøkelsene må være. På grunn av dette blir det ofte flere runder med krav om flere undersøkelser, som vi nå ser i sakene ved Førdefjorden og Repparfjord.

Når selve reguleringsplanen med konsekvensutredning kommer på høring er det viktig å vurdere om virkningene på naturmiljøet er godt nok belyst, og om vi er enige i vurderingene som er gjort. Har viktige naturverdier faktisk blitt undersøkt? Har kartleggingene blitt gjort på en tid av året der man har sjanse for å se det man ser etter? Kjenner du til naturverdier som ikke er med? Da er det viktig å gi beskjed i høringsuttalelsen. I tillegg bør man vurdere om prinsippene i naturmangfoldloven er fulgt opp. Er det mulig å forstå hvilke konsekvenser utbyggingen vil gi? Har man vurdert samlet belastning? Bør føre-var prinsippet komme til anvendelse? Når reguleringsplanen blir vedtatt har natur- og friluftslivsorganisasjoner rett til å klage på kommunens vedtak. Klagen skal sendes til kommunen innen 3 uker fra melding om vedtak kom fram til den som skal klage. Hvis kommunen ikke tar klagen til følge, må de sende klagen videre til Fylkesmannen for endelig klagebehandling.

Utslippssøknad
Dersom reguleringsplanen blir godkjent og en eventuell klage ikke blir tatt til følge, er utslippsøknaden med tilhørende høringsrunde siste instans for å bli hørt.  Mens reguleringsplanen bestemmer om området kan brukes til mineralutvinning og deponi, regulerer utslippstillatelsen hva gruveselskapet faktisk får lov til å slippe ut. Utfordringen når en sak er kommet så langt er at det er sannsynlig at det bare er små justeringer som vil bli gjort for å minimere skadeomfanget av et utslipp.