Forurensing

Forurensning er alltid forbudt om ikke det er gitt tillatelse. En god tommelfingerregel er at utslipp som er plagsomme og ser akutte eller stygge ut ikke har tillatelse, og derfor bør meldes til myndighetene.

Alle utslipp til vann, luft og jord reguleres av forurensningsloven (lenke: vår egen side om forurensingsloven). Forurensningsloven gir en veldig sterk prinsipiell beskyttelse av miljø og helse ved at all forurensning er forbudt, om ikke den da er enten åpenbart ufarlig eller har fått utslippstillatelse (også kalt konsesjon når det gjelder bedrifter). Enhver bedrift i Norge som slipper ut noe som helst til luft, avløp og vann, eller håndterer farlige kjemikalier inn og ut av bedriften og kan ha risiko for akuttutslipp eller grunnforurensning og farlig avfall, skal kunne fremvise en tillatelse, samt dokumentasjon på forholdene. En kartfestet oversikt over alle registrerte industriutslipp finnes på nettsiden Norske utslipp. Les også hvordan forurensning reguleres og om det lurt å anmelde?

Hvordan stopper du forurensing

Miljødirektoratet og fylkesmennene er helt avhengige av varsling om at noe er galt fra ansatte, naboer eller spesielt interesserte for effektivt å kontrollere bransjene. Myndighetene selv gjør oftest bare ”papirinspeksjoner” i bedriftene for å se at tillatelser og rutiner er i orden, og at utslippskravene er overholdt. Dersom det oppstår et ubehagelig punktutslipp av for eksempel støy, støv eller kjemiske stoffer i ditt nærområde og du lurer på om dette kan være lov har du disse mulighetene:

1. Akutte utslipp, for eksempel oljesøl, kloakk, kjemikalier eller liknende bør straks meldes direkte til kommunens brannvakt, samt miljøansvarlig hos nærmeste lensmann eller politikammer. Disse er trenet i å håndtere slike saker, og skal være del av et beredskapsapparat som kan spore opp kilden, vurdere omfanget og bøte på skadene.
2. Dokumenter så forurensningen så godt det lar seg gjøre. Ta bilder fra ulike vinkler både av antatt utslippspunkt og forurensningens utbredelse og effekt (for eksempel død fisk eller vegetasjon), mål opp eller anslå hvor stort område er berørt, noter eventuell informasjon på plassen om hvem som kan stå bak. Husk at flere vitner kan styrke din sak.
3. Kontakt raskest mulig fylkesmannen eller Miljødirektoratet og fortell om utslippet. Be om å få snakke med ansvarlig saksbehandler for den aktuelle bedriften dersom kilden er lett å identifisere. Spør om å få tilsendt kopi av bedriftens utslippstillatelse, og fortell samtidig hva du har sett og opplever som truende for lokalmiljøet. Send over din dokumentasjon og be om å bli orientert om hva som vil bli gjort. Spør om det er gitt tillatelse til slikt utslipp. Be om å bli oppført som part i saken når det senere sendes ut brev, vedtak og annet.
4. Vær klar over at Miljødirektoratet, Fylkesmennene og kommunene ofte har megling og samarbeid med forurenser som angrepsvinkel for å gjøre noe med forholdet. Det kan dermed være vanskelig for utenforstående å få med seg om noe overhodet blir gjort med utslippet. Dette kan du imidlertid spørre nærmere om og be om å få skriftlig oppdatering om på et senere tidspunkt. Med en gang myndighetene gjør et vedtak i saken skal det selvfølgelig være både begrunnet og dokumentert skriftlig.