Vindkraft

Noen vindprosjekter planlegges i verdifulle naturområder. Enkelte av disse trenger bare endringer for å bli gode prosjekter, mens andre ikke bør få tillatelse i det hele tatt.

Avgjørelsen om vindkraftverk skal tas etter energiloven. Lovverket åpner for mange muligheter til å uttrykke sin mening, og for å klage på avgjørelsen som tas.  I tillegg er det en rekke andre lovverk som påvirker slike utbyggingssaker: naturmangfoldloven, kulturminneloven, reindriftsloven og Finnmarksloven. Lovene verner om ulike interesser og stiller strenge krav som må vektlegges ved utbygging.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som tar avgjørelsen om et vindkraftverk skal bygges ut.

Saksgangen er som regel slik:

• En utbygger får en ide om et sted der det kan bygges et vindkraftverk, sjekker vindforhold og finner kanskje ut at det vil være lønnsomt.
• Før utbyggerne kan søke om konsesjon, må de sende en melding til NVE. Dette er en beskrivelse av hvordan prosjektet er tenkt bygget.
• Meldingen sendes på høring. Alle interesserte kan komme med innspill om hvilke ting som må undersøkes i en konsesjonssøknad.
• NVE fastsetter kravene til en eventuell konsesjonssøknad, og forteller hva som skal undersøkes for at prosjektet skal kunne vurderes. Slike krav inneholder også kravene til undersøkelser av naturen i området. Det er utbyggers ansvar å oppfylle disse kravene.
• Utbygger sender konsesjonssøknaden til NVE, som sender den videre ut på en offentlig høring. Nå kan alle interesserte si hva de mener om prosjektet og eventuelt påpeke feil og mangler i dokumentene.
• NVE vurderer om utbyggeren skal få tillatelse til utbygging. De kan også gi tillatelse til deler av prosjektet.
• Dersom man er misfornøyd med NVEs avgjørelse, kan avslaget eller tillatelsen påklages til Olje- og energidepartementet.

Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren utarbeider såkalte tematiske konfliktvurderinger for vindkraftanlegg.

Om å skrive høring på melding og konsesjonssøknad

Som i mange miljøsaker er det bedre jo tidligere man kommer med sine innspill. Det er større sjanse for gjennomslag for undersøkelse av naturverdier dersom de kommer i en høring på meldingen. Slik kan innspill fra lokalkjente og naturinteresserte bli med tidlig.

I ettertid er det viktig å sjekke om innspill er tatt til følge i en konsekvensutredning. Har de trekkrutene man krevde undersøkt faktisk blitt undersøkt? Har kartleggingene blitt gjort på en tid av året der man har sjanse for å se det man ser etter? 

I konsekvensutredningen er det viktig at alt er med, siden dette dokumentet er bakgrunn for konsesjonsvurderingen. Kjenner du til naturverdier som ikke er med? Planlagt vernede områder? Da er det viktig å gi beskjed.

I tillegg bør man se etter om de andre prinsippene i naturmangfoldloven er fulgt opp. Er det mulig å forstå hvilke konsekvenser utbyggingen vil gi? Har man vurdert samlet belastning?

I høringen på konsesjonssøknaden kan man si hva man mener om prosjektet. Jo bedre man begrunner, jo større sjanse for gjennomslag. Det er viktig å si tydelig om man er for eller mot, og om det gjelder hele utbyggingen. Noen ganger er for eksempel noen av vindturbinene planlagt på steder der de vil skade naturen, mens andre ikke er det.