Skog

Norge har store og fantastiske skoger, elsket av mange for mulighetene til naturopplevelser, tur, trening, jakt og fiske. Dessverre skjer det mange skadelige inngrep i skogen, noen av dem ulovlige. Fordi skogene er artsrike og populære, er det mange som bryr seg og kan passe på.

Våre skoger er levested for et enormt naturmangfold med mange unike arter. Faktisk finner vi halvparten av alle norske arter i skogen og halvparten av alle truede arter. Det er blant annet fordi bare to prosent av den produktive og rikeste skogen er vernet. Det er altså i dag mulig å drive hogst i 98% av all produktiv  skog, men ikke over alt og ikke på hvilken som helst måte.I følge skogbrukslovens § 1 er lovens formål at biologisk mangfold, friluftsinteresser og landskap, skal ivaretas i skogsdriften i tillegg til økonomisk verdiskapning.  Din observasjon er viktig for å passe på at skognæringen ikke volder unødvendig skade eller hogger ulovlig. Skogeieren skal i følge lovens § 4 har oversikt over og ta hensyn til miljøverdiene i egen skog.

Følg med
Du kan bidra til å redde verdifulle skogsområder, både ved å stoppe skadelige inngrep og gjennom å bidra til vern. Ute på søndagstur oppdager du kanskje noe som er endret i skogen. Plutselig er hogstmaskinene på plass eller det er en ny vei gjennom et skogholt. Eller kanskje leser man i avisa om at det skal bli hyttefelt i skogen der det finnes sjeldne fugler. Noen av de aktivitetene du ser i skogen er både miljøvennlige og lovlig, mens andre ting ikke bør skje. Her kan du lese mer fakta om skog.

Slik går du frem hvis du vil foreslå vern av et skogområde, eller komme med innspill til verneforslag

• Dagens politikk i Norge er sterkt innrettet mot å forsøke å ivareta miljøverdiene i skog gjennom frivillig vern.Oppdager du eller kjenner til et skogområde som har særlige kvaliteter, kan du ta kontakt med grunneieren. Dersom grunneieren er positiv, kan det settes i gang en prosess for å avklare om området har så verdifulle naturkvaliteter at det bør bli vernet. Dette skjer gjerne i et samarbeid mellom skogeier, skogeiersamvirket, skogøkologer, fylkesmann og Direktoratet for Naturforvaltning. Noen ganger er området kartlagt av biologer tidligere, andre ganger må det settes i gang nye registreringer.
• Den formelle prosessen for frivillig vern starter ved at skogeieren leverer et tilbud til Fylkesmannen om frivillig vern av en skogeiendom. Dersom området tilfredsstiller kravene, avtales det en erstatning, og verneforslaget sendes på høring. Dersom det gjennom høringa kommer forslag om endringer på avgrensing eller verneforskrift, må dette avklares med skogeier(e).

Stopp unødige eller naturødeleggende skogsbilveier

• Nybygging og utbedring av landbruks- og skogsveier skal etter skogbrukslovens § 7 godkjennes av kommunen etter en søknad fra den som ønsker å bygge veien.  Saksdokumentene har du rett til å få innsyn i.  Veier splitter opp naturområder, endrer lokalklimaet og reduserer artenes muligheter til å bevege seg fra ett leveområde til et annet.  Disse vedtakene kan derfor påklages til fylkesmannen dersom man mener at saksbehandlingen eller inngrepene strider mot saksbehandlingsprinsippene i naturmangfoldloven.
• Støtteordninger til bygging av skogsbilveier fremmer ofte unødige skogsbilveier. Det er fylkesmannen som tildeler disse midlene etter egne fylkesvise  retningslinjer. Naturmangfoldlovens prinsipper skal imidlertid også vurderes ved tildeling av tilskudd, i henhold til §7.  Undersøkelser gjort av SABIMA har vist at dette skjer i svært få tilfeller: kun 11 av 241 vurderte søknader fikk den individuelle behandling de skal ha etter naturmangfoldlovens §8-12. Dette er viktig å undersøke og klage dersom det ikke er gjort.

Stygg hogst i verdifulle naturområder

• Dersom man oppdager en hogst der det ser ut som at det har skjedd stor miljøskade, bør du først dokumentere forholdet med bilder og beskrivelse. Dernest ber du de som har utført hogsten, skogeierlaget/tømmerkjøper eller sertifisøren, om å vurdere om det er brudd på sertifiseringsstandarden. Dette er en standard som stiller visse miljøkrav til hogsten. Dessverre finnes det i dag få sanksjonsmuligheter innenfor merkeordningen dersom standardene brytes, men er du raskt ute med å melde inn miljøskaden vil ofte tømmerkjøper kvie seg for å ta imot tømmeret. Et tips til media med dine bilder kan også gi en avskrekkende effekt.
• Er det gjennom skogsdriften gjort, eller fare for, dokumenterbar skade på verneområder, rovfuglreir, dyrehi eller dokumentert verdifulle naturobjekter vil både viltnemd, politi, naturoppsyn og fylkesmann gjerne ha melding og vil kunne gripe inn innenfor sine myndighetsområder og har sterke sanksjonsmuligheter.